Eimear Quinns dagbok Mandag 13. mai Tirsdag 14. mai Onsdag 15. mai: Torsdag 16. mai Fredag 17. mai Lørdag 18. mai

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele denne uka har den irske Melodi Grand Prix-vinneren Eimear Quinn (23) vært fotoreporter for Dagbladet. Med autofokus-kamera og dagbok har hun delt sine inntrykk om dagene i Oslo fram mot EuroSong-finalen. Endelig. Etter alle ukene med venting har dagen for avreise til det store eventyret kommet. Vi forlot Dublin i går kveld uten å vite hva som venter oss. Det var fantastisk å bli ønsket velkommen på flyplassen av vår guide og vert Inga, som utstyrte hver enkelt av oss fra den irske delegasjonen med en veske som inneholdt programmet for uka. Enda mer fantastisk var nyheten om at det hadde vært 27 grader (!) i skyggen i Oslo denne dagen. Den første av konkurrentene vi støtte på, var Maltas deltaker, Miriam Christine. Vi møtte også Kathy fra Sveits i baren på hotellet. Der underholdt den østerrikske deltakeren med pianospill. Festen var allerede i gang!! I dag morges kjente vi igjen noen flere fjes i frokostsalen, men noen er mer tilbakeholden enn andre. Resten av dagen gikk med til filming til «postkortet» på hotellet. Det skal presentere oss på finalekvelden. Deretter tok vi bilder på Aker Brygge. Det er mye av Oslo jeg ikke har fått sett ennå, men det får jeg nok gjort i løpet av uka. Heldigvis bor jeg i 29. etasje på Plaza og har oversikt over hele byen. Erfaringen så langt tyder på at jeg står foran en meget begivenhetsrik og spennende uke. I dag er det dagen for de første prøvene våre, så til tross for mitt intense ønske om å sove lenge, etter ei veldig sein natt, kreket jeg meg bort til svømmebassenget klokka 09.00 for å kvikke meg opp for dagen. I veldig vennskapelige former fikk vi møte noen av de andre deltakerne i går kveld i ordførerens mottakelse. Og vi møtte Morten og Ingvild! Jeg snakket ganske lenge med duoen fra Nederland, og de er kjempemorsomme. De kaller seg Franklin «De syngende politimennene» hjemme. Det var også veldig hyggelig å møte de franske deltakerne, siden musikerne i begge gruppene våre har så mye felles musikalsk. Vi håper at vi kan sette av litt tid til å spille sammen seinere i uka. Etter mottakelsen satte vi kursen for EuroClub, en nattklubb der alle delegasjonsmedlemmene kan feste til den lyse morgen. Siden jeg er vokalist, ble jeg ikke med på moroa fullt så lenge som de andre medlemmene av delegasjonen min. Derfor var ikke hodet mitt på langt nær så plagsomt som de andres kuppelhoder under frokosten! Nå har det seg slik at vi irer har rykte på oss som ganske livate folk, og jeg er overbevist om at vennene mine vil leve opp til ryktet. Jeg tror at det til slutt bare var noen fra den tekniske staben, norske så klart, som holdt seg oppe sammen med irene. Kanskje er vi litt i slekt gjennom viking-genene... Tirsdag ettermiddag klokka 16.45. Prøvene gikk veldig fint og vi klarte å komme igjennom flere ideer. Auditoriet (Oslo Spektrum) er så imponerende! Det er minst dobbelt så stort som det største auditoriet hjemme, der Eurovision Song Contest gikk av stabelen i 1994 og 1995. Men jeg ble overrasket over meg sjøl siden jeg følte meg så avslappet og ikke var redd i det hele tatt. Alle i gruppa mi er i kjempefin form, og vi klarte til og med å finne plassene våre i «Det grønne rommet», som ser veldig komfortabelt ut, forresten. Etter prøvene fikk vi anledning til å se på hele opptaket, og vi fikk være med og bestemme lyd- og designdetaljer. Og så begynte maset. Mas, mas, mas! Av sted til pressekonferansen og fotografering. Akkurat nå er jeg nesten blind etter all blitzfotograferinga! I dag sto vi tidlig opp for å bli med på en utflukt til Folkemuseet, men været hadde blitt så kaldt og vått at vi var utendørs bare når det var høyst nødvendig. Likhetene mellom eldre irsk og norsk kultur er slående, selv om de miljømessige fakta også har skapt uunngåelige forskjeller. Det var bare noen få av sangerne som ble med til folkemuseet, og enda færre ble med på båtturen noe seinere. Været var sikkert årsaken. Det var i hvert fall årsaken til at ikke jeg ble med på sjøen, jeg kan ikke risikere at noe skjer med stemmen min. Resten av dagen brukte vi på shopping, siden butikkene skulle holde stengt de to neste dagene. Vi hadde vår andre prøveøkt i dag. Bandet og TV-folkene fra vår delegasjon møtte opp på forhånd for å diskutere noen forandringer, og så fikk vi se kostymene og fikk møte sminkefolkene. Prøvene gikk veldig bra, men det er viktig at jeg «under-synger» på dette stadiet slik at stemmen ikke skal bli utslitt. Etterpå holdt vi pressekonferanse, og den gikk mye roligere for seg enn den vi holdt på tirsdag. Jeg tror nå at alle har fått svar på det de ville spørre om. På grunn av pressekonferansen gikk vi glipp av både den engelske og den nederlandske festen, men klokka sju arrangerte vi til gjengjeld vår egen! Gratis Guinness til alle, og vi hadde det derfor fantastisk morsomt! Alle musikerne i bandet spilte, og etter hvert fikk de følge av franskmennene som hadde tatt med sine instrumenter. Og Johnny Logan bidro med sine Eurovision-høydepunkter. Vi følte det som om vi var tilbake på puben hjemme i Irland. For en imponerende dag! Dette skulle være det norske svaret på vår nasjonaldag, St. Patricks Day (som antakelig er mer berømt i New York enn den er i Dublin!). Men den norske nasjonaldagen er så mye mer høytidelig. Jeg ville elsket å ha på meg en nasjonaldrakt slik at jeg kunne bli med på festen. Selv de minste babyene er så velkledde. Vi irer kunne lært en ting eller to på dette området. Jeg har nå fått følge av familien som kom fra Irland i går kveld, og vi rekker så vidt en mottakelse i Rådhuset før jeg må av gårde for å bli sminket. Kostymeprøvene starter i dag! Jeg er virkelig spent på hva som skjer lørdag, og mange av de andre finalistene har ønsket meg lykke til og sagt at de håper vi vinner. Men hvis vi går på scenen og har det like moro som vi hadde det på festen i går kveld, da har vi allerede en seier inne! Jeg våknet klokka 8.30. Dagen begynte med et intervju med irsk radio. Deretter spiste jeg og ladet opp til kvelden. Prøvene tidligere på dagen gikk utmerket. Følte meg veldig avslappet og visste at vi ville gjøre det bra. Men å vinne, nei, det trodde vel ingen. Midtveis under stemmegivingen skjønte jeg at det ville gå vår vei. Mange trodde på meg, og Dagbladet spesielt. Det har vært spennede å være Dagbladts reporter. Denne uka har vært helt fantastisk, men om to dager har jeg eksamen i teoretisk, klassisk sang. Nå sitter jeg på hotellrommet mitt. Klokka er 1.30. Jeg fryser, men skal etterhvert bli med på festen. Det var sprøtt å vinne. Fotografer og journalister var etter meg. Alle ville snakke og ta bilder. Nå roer jeg meg ned. Når dere leser dette har jeg kanskje holdt pressekonferanse - eller forlatt Norge. Tusen takk for meg.