VIL KUTTE HELLIGDAGER: Den frittalende soknepresten Einar Gelius mener helligdager som andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag har utspilt sin rolle og bør fjernes. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIL KUTTE HELLIGDAGER: Den frittalende soknepresten Einar Gelius mener helligdager som andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag har utspilt sin rolle og bør fjernes. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Einar Gelius vil fjerne helligdager: - Det er ikke noe vits i å ha dem

Flere prester tar til orde for å fjerne dager som andre påskedag og andre juledag.

(Dagbladet): Det er over 15 år siden den profilerte presten Einar Gelius i boka «Himmel og helvete» tok opp debatten med antall norske helligdager.

Nå er debatten blitt reist igjen. Prest Per Anders Nordengen sa tidligere denne uka at folk ikke bør få fri på helligdager de ikke bruker eller har noe forhold til.

- Bruker dem ikke

Gelius, som nå er sokneprest i Lom i Oppland er enig med sin kollega.

- Folk bruker dem ikke for det de skal være. Det er så enkelt. Når folk ikke bruker nærbutikken, så blir den nedlagt. Det samme skjer om de ikke bruker skolen eller sykehuset. Så enkelt er det, sier Gelius til Dagbladet.

Arendalitten uttalte seg først om saken til Agderposten.

Nordengen nevner dager som skjærtorsdag og andre pinsedag som ikke bør være helligdager. Gelius nevner også dager som andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag, som han mener ikke bør være helligdager.

I år er det blant annet ingen fulle arbeidsuker i mai uten fridager.

- Andredagene har ingen funksjon. Det er ikke noe vits i å ha dem. Vi kan feire høytida med de dagene som er. Det være seg første påskedag, langfredag og første pinsedag, sier Gelius.

- Vet ikke hvorfor vi feirer påske

Per Anders Nordengen mente i tillegg folk flest ikke lenger vet hvorfor vi feirer påske og pinse.

- Folk flest vet ikke lenger hvorfor vi feirer påske og pinse. De er blitt kjærkomne feriedager, og få har et forhold til hvorfor vi har disse fridagene, sier Nordengen til Vårt Land.

- Selvsagt skal vi ha fridager, og like mange som i dag, men kall det heller vårfridager eller noe annet. I likhet med andre land holder det med langfredag og 1. juledag som kirkelige helligdager, sier han.

De siste åra er det blitt meldt om stadig færre i kirka i blant annet påska. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har vist økning i antall på julegudstjenester i Den norske kirka de siste åra.

- Koster masse penger

Gelius mener imidlertid andredagene har utspilt sin role.

- Kirka består så lenge folk bruker den, før den blir nedlagt blir nedlagt. Det koster masse penger å holde kirkene oppe også, spesielt når det ikke kommer folk, sier Gelius til Dagbladet.

Gelius har selv ingen formening om hvorvidt forslaget hans er upopulært i kirka eller blant folk for øvrig.

- Jeg vet ikke. Jeg synes det er interessant at det kommer opp igjen. Vi får se hvordan stemningen er, sier han.

- Har en funksjon

Såkalte «andredager», som 2. juledag og 2. pinsedag, har fortsatt en praktisk funksjon, ifølge Ann-Helen Fjeldstad Jusnes i Sør-Hålogaland bispedømme.

- Andredagene oppsto som en konsekvens av store avstander i den norske geografien. For at alle som ønsker det skal kunne ha gudstjeneste, har vi bruk for dem fordi vi er så desentralisert, sier hun.

Leder i Fagforbundet Teologene, Stig Jørund Arnesen, ser ingen mening å kalle dagene for noe annet.

- Dette løser jo ingenting. Det er bare tussete, sier han.

I 2018 er det sju kirkelige helligdager som gir nordmenn fri. Fire av dem gjenstår: Kristi himmelfartsdag 10. mai, 2. pinsedag 21. mai, 1. juledag 25. desember og 2. juledag 26. desember.