DØMMES AV LIKEMENN: Ti ikke-jurister skal etter fem måneder i retten avgjøre Eirik Jensens skyld. Han anket dommen fra Oslo tingrett på 21 år for grov korrpusjon og narkotikakriminalitet Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
DØMMES AV LIKEMENN: Ti ikke-jurister skal etter fem måneder i retten avgjøre Eirik Jensens skyld. Han anket dommen fra Oslo tingrett på 21 år for grov korrpusjon og narkotikakriminalitet Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Rettssaken mot Eirik Jensen

Eirik Jensen får norgeshistoriens siste jury

Når juryen i februar 2019 svarer «ja» eller «nei» på om Eirik Jensen er skyldig, skjer det for siste gang.

Ankesaken mot Eirik Jensen (61) og Gjermund Cappelen (51) blir den siste jurysaken i norsk rettshistorie. Det viser en gjennomgang Dagbladet har gjort av samtlige saker som skal opp i Norges seks lagmannsretter.

Juryordningen, der ti lekfolk skal avgjøre om tiltalte er skyldig eller ikke, ble i utgangspunktet avviklet fra 1. januar 2018. Saker som ble berammet før 2018, skal fortsatt behandles etter den gamle ordningen.

Når ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen kommer opp for Borgarting lagmannsrett på tirsdag i neste uke, venter det et fem måneders langt rettsmaraton fram til 1. februar. Ingen av de andre jurysakene som skal opp for lagmannsrettene her i landet, strekker seg ut på nyåret.

130 års tradisjon

Den tidligere politilederen ble i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel - lovens strengeste straff - for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet.

Jensen har anket bevisvurderingen for både narkotikaposten og korrupsjonen. Hans forsvarere har også anket saksbehandlingen til lagmannsretten. De som nå skal avgjøre hans skyld, er en jury på ti personer. Tolv jurymedlemmer vil være med i retten fra starten, i tilfelle frafall.

Det er en over 130 år lang rettstradisjon som nå går inn i historiebøkene.

Juryordningen ble innført i Norge i 1887, og Stortinget fattet formelt vedtak om å avvikle den i 2017. Alle nye saker i lagmannsretten skal nå avgjøres av meddomsrett med to juridiske lagdommere og fem lekdommere som i fellesskap avgjør alle spørsmål saken reiser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For tilfeldig

Juryordningen har vært gjenstand for kraftig debatt de seinere åra. Allerede i 2007 tok riksadvokat Tor-Aksel Busch til orde for å fjerne ordningen.

I mai 2015 fastslo både riksadvokaten og Domstoladministrasjonen at rettssikkerheten styrkes dersom juryordningen skrotes. Enkelte forsvarere har vært for, og andre har vært mot.

Den største innvendingen er at juryen ikke gir noen begrunnelse for avgjørelsene sine. Drøftelsene skjer bak lukkede dører, uten at noen andre får være til stede. Hvert enkelt av de ti lagrettemedlemmene stemmer i det møtet ja eller nei på spørsmålene om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen. Minst sju av medlemmene må stemme ja for at lagretten kan svare «ja» på hvert av spørsmålene.

JURYMANN: Brynjar Meling har vært forsvarer i flere jurysaker. Han mener den store svakheten er at juryen ikke gir noen begrunnelse for sin avgjørelse. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
JURYMANN: Brynjar Meling har vært forsvarer i flere jurysaker. Han mener den store svakheten er at juryen ikke gir noen begrunnelse for sin avgjørelse. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Forsvarsadvokat Brynjar Meling har lenge vært klar på at han ikke er imot juryordningen, men har én stor innvending.

- Det blir for tilfeldig. Det største problemet med juryen er at de bare sier ja eller nei uten å gi en begrunnelse, sier han til Dagbladet.

- Synd for rettssikkerheten

- Det er leit at juryen blir borte. For oss handler det om å prosedere for folket og at tiltalte dømmes av likemenn. Det er fryktelig synd for rettssikkerheten at prinsippet om å bli dømt av likemenn fjernes. De er like gode på å vurdere bevis som en jurist. Dette er et stort tap, mener forsvarsadvokat Marijana Lozic.

Eirik Jensens forsvarer, John Christian Elden, satt selv i det regjeringsoppnevnte Juryutvalget som i 2011 la fram en juryutredning. Han var blant dem som argumenterte for å beholde ordningen. Dagbladet har i årevis vært for å bevare juryordningen.

Tidligere lagdommer og forfatter av boka «Juryen for fall - demokrati og sikkerhet», Lars-Jonas Nygard, mener at Dagbladet skal ha en stor ære for juryens avvikling.

- Dagbladet må ta sin del av æren for at ordningen nå forsvinner. Dere slo opp problematikken i en rekke utgaver av magasinet, forteller han.

- Utrolige uttalelser

Han sikter til en studie han gjorde av dommer som endte i domfellelse i tingretten og frifinnelse i lagmannsretten. Han intervjuet i etterkant av frifinnelsene flere jurymedlemmer, som kom med mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelser. Der kom det fram at kvinnelige jurymedlemmer frikjente «pen pilot» mens andre blant annet la vekt på at en kvinne var lett på tråden.

- Det var utrolige uttalelser. Etter at dere hadde fått ferten i det, våknet Ap's kvinnegruppe. Deretter ble avvikling vedtatt på Ap's landsmøte. Slik gikk det til, sier Nygard til Dagbladet.

Han fikk selv kritikk av juryutvalget for sin konklusjon om at jurymedlemmer tar standpunkt på et for tidlig tidspunkt i straffesaker. Juryutvalget med rapporten «Når sant skal skrives», kom heller ikke til noen klar konklusjon om juryen dømmer eller frifinner oftere enn en meddomsrett.

- Jobbet i årevis

- Det er blitt jobbet i årevis for å få juryen fjernet. Det er på grunn av mangelen på rettssikkerhet ved at det ikke gis noe begrunnelse på skyldspørsmålet, sier jurist og tidligere leder av Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, til Dagbladet.

JURYENS DØD: Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard mener hans intervjuer av lagdommere etter voldtektsfrifinnelser, ble en viktig årsak til at juryordningen nå er fjernet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
JURYENS DØD: Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard mener hans intervjuer av lagdommere etter voldtektsfrifinnelser, ble en viktig årsak til at juryordningen nå er fjernet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Den tidligere tingrettsdommeren i Trondheim ønsker den nye ordningen velkommen, og tror det vil være viktig at fagdommere kan sørge for at lekdommere kvitter seg med fordommer før en rettssak og hjelper dem å skille viktig og uviktig.

- I retten er det ofte en stor utfordring på å holde fokus på det som skjer. De er ofte omfattende og masse oppfattes som ubetydelig. Rettssaker er ofte forferdelig kjedelig, sier han.

Han får også støtte av forskningen.

«Nyere studier tilsier at fagdommere er noe bedre enn lekdommere til å skille mellom relevante og irrelevante faktorer. Dette har også støtte hos Diesen 1996. Forskjellene ser ut til å bli mindre når lekdommere fatter beslutninger i fellesskap», skriver Magne Strandberg i «Når sant skal skrives».

POSITIV: Tor Langbach, tidligere direktør i Domstoladministrasjonen, har tro på den nye ordningen. Foto: Ned Alley
POSITIV: Tor Langbach, tidligere direktør i Domstoladministrasjonen, har tro på den nye ordningen. Foto: Ned Alley Vis mer

Lars-Jonas Nygard minnes med glede jurysakene han selv fikk føre i lagmannsretten. Et av de viktigste momentene i slike saker er rettsbelæringen, der rettens leder forklarer juryen hva de skal ta stilling til rent juridisk.

- Mange av mine fagfeller likte godt jurysaker. Vi fikk stå der å gjøre oss høye og mørke og dosere. Det blir det slutt på nå.

De juridiske dommerne kan sette lagrettens kjennelse til side både om Jensen blir kjent skyldig eller uskyldig.

Hasjbaronen Gjermund Cappelen (51) har erkjent kriminaliteten og bare anket straffeutmålingen på 15 års fengsel. Bare fire av lagrettens medlemmer er med på å avgjøre spørsmålet om straff sammen med de tre fagdommerne