FØR RETTEN BLE SATT: Eirik Jensen og samboer Ragna Lise Vikre lot seg fotografere utenfor retten, men Jensen har utover det gitt uttrykk for at han ikke ønsker å la seg avbilde. Foto: Hans Arne Vedlog
FØR RETTEN BLE SATT: Eirik Jensen og samboer Ragna Lise Vikre lot seg fotografere utenfor retten, men Jensen har utover det gitt uttrykk for at han ikke ønsker å la seg avbilde. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Juryens kjennelse i Eirik Jensen-saken:

Eirik Jensen frikjent av juryen for narkotikaforbrytelse, dømt for korrupsjon

Juryen med overraskende resultat. Dommerne forkastet kjennelsen.

Juryen i Borgarting lagmannsrett finner Eirik Jensen (61) skyldig i grov korrupsjon, men frikjenner ham for den mest alvorlige anklagen om grov narkotikakriminalitet.

Kjennelsen ble omtrent halvannen time etterpå satt til side av fagdommerne i Borgarting lagmannsrett. Det betyr at det etter alle solemerker vil bli ny behandling i lagmannsretten, da med meddomsrett.

JENSEN-SAKEN: Juryen i Eirik Jensen-saken har frifunnet Eirik Jensen for grov narkotikaforbrytelse, men han ble funnet skyldig i grov korrupsjon. Video: NTB Vis mer

Eirik Jensen var tiltalt for å ha medvirket til Gjermund Cappelens (51) omfattende narkotikainnførsler over ti år. Dette tiltalepunktet har en strafferamme på 21 års fengsel, men juryen har altså svart nei på spørsmålet «er Eirik Jensen skyldig i å ha medvirket til ulovlig innførsel av narkotika?».

Følg med direkte her

Grov korrupsjon har en strafferamme på ti års fengsel. Spesialenheten la i Oslo tingrett ned påstand om åtte års fengsel for grov korrupsjon.

Fagdommernes avgjørelse

Prosedyrene om straffeutmåling vil først skje etter at juryens kjennelse er vedtatt av retten. Fagdommerne har også anledning til å sette juryens kjennelse til side. Fagdommerne har nå trukket seg tilbake for å drøfte nettopp dette spørsmålet.

Lagdommerne kan sette lagrettens fellende kjennelse til side der de finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld.

Fagdommerne kan også sette en frifinnende kjennelse til side dersom de enstemmig finner det utvilsomt at tiltalte er skyldig, men vilkårene her er strengere enn ved en fellende kjennelse.

Dersom kjennelsen blir tilsidesatt, vil saken behandles på nytt i meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere.

Seks dagers behandling

Juryen har de siste seks dagene sittet i rådslagning i enerom der de har diskutert saken. Deretter har hvert jurymedlem avgitt «ja»- eller «nei»-stemme på om Jensen er skyldig. Offentligheten får ikke vite stemmetallet i juryen eller hvilke beviser juryen har lagt vekt på i saken.

Det er nå nesten fem år siden Jensen 24. januar i 2014 ble pågrepet i kjelleren under politihuset i Oslo og siktet av Spesialenheten for grov korrupsjon. Han har hele veien nektet straffskyld, og sto fra januar 2017 tiltalt i en over fire måneder lang sak i Oslo tingrett. I september det året kom den knusende dommen mot ham på 21 års fengsel.

Rettssakene mot Jensen har vært blant de mest ressurskrevende, omfattende og mest omtalte i norgeshistorien. Lagmannsretten har hørt på bevisføring i 77 dager før juryen trakk seg tilbake onsdag 24. Januar. Da hadde lagdommer Kristel Heyerdahl holdt sin rettsbelæring, der hun understreket at juryen måtte være overbevist om Eirik Jensens skyld for å svare ja på spørsmålet om straffskyld.

Hun ba også juryen om å nøye og samvittighetsfullt se på de objektive bevisene i saken. Helt sentralt for narkotikatiltalen mot Jensen er de mange meldingene han har sendt til Cappelen om «stille», «kontroll her» og «solskinn».

Betrodd politimann

Eirik Jensen var en av Norges mest betrodde politimenn. I tillegg til å være en foregangsfigur innen informantfeltet og en som hadde tette kontakter i det kriminelle miljøet, var han også leder av det beryktede gjengprosjektet X-ray og for spesialgruppa Spesielle operasjoner i Oslo.

Nesodden-fødte Jensen var med på å felle den beryktede Rasool-familien, holdt fred i rekkene blant Norges kriminelle MC-bander, var sentral i oppklaringen av en rekke spektakulære krimsaker og ledet et topphemmelig nasjonalt prosjekt som involverte informantbruk.

Utradisjonell

Jensen var også en kontroversiell og utradisjonell politimann, både av metode og utseende. Han hadde langt hår i hestehale og var alltid kledd i sivilt, stort sett skinnjakke. Flere kolleger så på ham som arrogant, innesluttet og aldri redd for å ta en konflikt. Noen av egenskapene som fikk venner og kolleger til å se på Jensen som en vrien mann å forholde seg til, er også det som av mange trekkes fram som hans styrker som politimann.

Hans hemmelighold av informanter og manglende dokumentasjon i politiets systemer er også blitt en del av saken mot ham.

Vi får ikke vite nøyaktig hvilke beviser juryen mener er viktige eller hva de har lagt vekt på i sine drøftinger.

Påtalemyndigheten mente at Jensen, for betydelig godtgjørelse har medvirket til Gjermud Cappelens (51) innførselsvirksomhet fra 2004 til 2014 ved å varsle om ulike forhold som kunne være av betydning for hasjbaronens smugling. Påtalemyndigheten mente at Jensen og kunne redusere risikoen for at virksomheten var avslørt, og Cappelen var i politiet søkelys, om narkotikalaster var stanset og konkret hva politiet drev med.

Informant

Jensen og hans forsvarere har hele tida argumentert med at Bærums-mannen Cappelen var eks-politimannens informant og at den omfattende kontakten dem imellom var i forbindelse med informantvirksomheten. Til sammen er det funnet over 1500 kommunikasjonshendelser mellom Jensen og Cappelen over flere år, og all denne kontakten har vært svært sentral i saken.

Andre svært sentrale beviser i saken har vært verdier og gaver Spesialenheten har vært overbevist om at Jensen fikk fra Gjermund Cappelen. Hasjbaronen har forklart at han ga Eirik Jensen 500 kroner per kilo innført hasj, totalt 13,9 tonn. Det vil i så fall bety at han har gitt Jensen sju millioner kroner. Det er ikke funnet bevis for en slik pengesum, men en rekke mindre poster har vært avgjørende i saken mot ham.

Oppussingen av badet på Jensens gård i 2005-2006 har vært blant de mest omtalte bevistemaene i retten. Både Cappelen og påtalemyndigheten sier at hasjbaronen betalte over 200 000 kroner for oppussingen. Jensen nekter for dette, og hevder at han aldri betalte en nå avdød dansk håndverker - leid inn via Cappelen - fordi han ikke fikk tak i ham. Dette var blant de mest sentrale punktene i tingrettsdommen.

Mottok klokke

I tillegg er det snakk om flere påståtte kontantoverleveringer ved tidspunkter for hasjinnførsler. Juryen har også måttet ta stilling til om de 30 000 i kontanter som ble funnet i garasjeveggen hos Jensen var tilbakebetaling av et lån til Cappelens bilreparasjon eller om det var betaling for hasjhjelp.

Jensen mottok også en Tag Heuer-klokke av Cappelen til en verdi av 17 000 kroner, som han hevder han leverte tilbake med en gang han forsto hva det var. Det samme gjelder en klokkereparasjon på 800 kroner i Amsterdam, som Cappelen betalte for. Jensen hevder han trodde reparasjonen gikk på reklamasjonen.

Juryen har også vurdert om denne korrupsjonen er grov etter en samlet vurdering. Juryen har blant annet sett på Jensens stilling som betrodd politimann, om han har mottatt en betydelig økonomisk fordel og korrupsjonens skadepotensial.

Grensen for hva som er betydelig økonomisk fordel er cirka 100 000 kroner, men størrelsen kan være mindre på grunn av stillingen, gjentatte korrupsjonshandlinger og risiko for skade. Selv om juryen har kommet til et beløp på 100 000 kroner, kan fortsatt korrupsjonen være grov.

Vi kjenner nå ikke de konkrete holdepunktene i juryen for hvorfor de har kommet fram til sin konklusjon. Nå vil fagdommerne i saken, sammen med fire personer fra juryen, begynne arbeidet med straffutmåling. Her vil det være egne prosedyrer fra forsvarerne og påtalemyndigheten. I tillegg vil Gjermund Cappelens advokat Benedict de Vibe prosedere for at Cappelen skal ha mindre straff enn 15 års fengsel, som han ble dømt til i tingretten. Cappelen fikk til sammen 30 prosent strafferabatt av en dom på 21 år av Oslo tingrett, 20 prosent for tilståelse og 10 prosent for å ha snakket inn Jensen.

Dommerne vil deretter komme med en siste kjennelse som avgjør straffutmålingen. Der vil det gis en beskrivelse av handlingsforløpet. I tillegg bør det angis hvilke bevis domfellelsen bygger på, det kreves at rettsanvendelsen i tilstrekkelig grad konkretiseres og at rettens leder gjennomgår bevisene.