Hun kunne ikke tenke seg at Sveinung kunne gjøre noen noe fysisk vondt.
- Hadde jeg trodd at det han ble dømt for i 1982 var riktig, ville jeg ikke ha fortsatt ekteskapet og fått to nye barn med ham, sa May Britt Rødseth i et vitneprov som ble veldig sterkt for alle som var til stede i lagmannsretten i Ålesund.
I detalj beskrev hun sin egen og mannens situasjon da de 17 og 19 år gamle ble satt på glattcelle etter at det første og eneste barnet deres på det tidspunktet døde. Det var en beskrivelse av et møte med politi, påtalemyndighet og helsevesen som har fått flere til å reise spørsmål ved både rettssikkerhet og pasientrettigheter i dette landet.
Gråt og gråt
Hun fortalte om datteren Therese som utrøstelig gråt og gråt, og hvordan det unge ekteparet gang på gang oppsøkte lege og sykehus uten å få svar på hva som feilte henne.
De oppdaget med jevne mellomrom blåflekker på kroppen til den lille jenta, og dette skjedde både når Sveinung Rødseth var hjemme og når han var ute på fiske opptil en måned i gangen.
- Vi var bekymret, men vi hadde vært med henne til lege så mange ganger at vi ble avventende. Vi fikk jo alltid vite på sykehuset at det ikke var noe galt med jenta, sa May Britt Rødseth.
En gang kom de til sykehuset med Therese etter en hevelse i tinningen. Sykehus-legen spurte om de hadde slått jenta.
21. september 1981 ble Therese lagt i respirator på sykehuset i Ålesund. Dagen etter ble det fastslått at hun var hjernedød, og sykehuset ville slå av respiratoren. Foreldrene anmodet om at dette ikke ble gjort før besteforeldrene var kommet fram til sykehuset, og dette ble de lovet. Likevel ble respiratoren slått av tidligere.
- Da vi sa til legen at vi ble lovet at de skulle vente, snudde han bare på hælen og gikk. Der stod vi igjen helt alene med det døde barnet, sa May Britt Rødseth.
Etter dette fulgte den rettsmedisinske obduksjonen og en foreløpig rapport fra professor Gjertsen ved Gades institutt som konkluderte med at barnet var blitt utsatt for «systematisk barnemishandling».
Sterk kost
Ekteparets møte med politiet ble også beskrevet som svært sterk kost. Ifølge May Britt Rødseth ble hun ikke gjort kjent med sine rettigheter og sin status, og det ble også foretatt et avhør av henne uten verge til stede. Selv om hun var mor, var hun ikke myndig.
- Pappa ville ha en advokat til oss, men politiet sa at dette ikke var nødvendig, sa May Britt Rødseth.
Oppga feil dødsårdsak
I likhet med hva Sveinung Rødseth fortalte, sa May Britt Rødseth også i sitt vitneprov at politiet hadde fortalt henne at Thereses dødsårsak var brudd på hjerneskallen, mens hun faktisk døde av blødning under den harde hjernehinnen. Politiet hadde også fortalt til henne at Sveinung Rødseths og hennes forklaringer ikke var identiske.
Hun fortalte i retten om hvordan en ung politijurist på et tidspunkt hadde fortalt dem at de var mistenkt for å ha tatt livet av datteren Therese.
- Hvordan reagerte du på dette, ville forsvareren Harald Stabell vite.
- Tror du virkelig at vi setter et barn til verden for å ta livet av det, sa jeg. Da smilte politimannen til meg og sa: - Ja, det tror jeg.
Dette kan jeg aldri glemme, sa May Britt Rødseth.
Ga alibi
Sveinung Rødseths tidligere kone ga eks-mannen alibi for to tilfeller av skader på Therese han er dømt for i retten. Den ene skaden gjaldt en hevelse i tinningen som Rødseth ble dømt for i 1982.
Det andre tilfellet gjaldt brudd i en fot. I retten fortalte May Britt Rødseth at Sveinung i det hele tatt ikke var hjemme den dagen dette benbruddet må ha skjedd.
