Eksamen avskaffes?

Rotet rundt årets eksamen i videregående skole er neppe tilfeldig. Kan det være et ledd i et ønske om å avskaffe eksamen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets eksamener i videregående skole avvikles i et kaos som er skapt av ledelsen i det nasjonale Læringssenteret. Mye av skolesystemets faglige troverdighet avhenger av tillit til vurderingssystemet der eksamen er en bærebjelke. Derfor er LS' handlingsmåte i denne saken en nasjonal skandale. Noen av reaksjonene på dette er allerede omtalt i Dagbladet.

I skolenes fagmiljøer trodde mange først det var et arbeidsuhell fra LS' side og har ventet på dementier. Kan det stemme at UFD overlater til et administrativt vedtak i LS å bestemme at eksamen i de teoretiske fagene som gir studiekompetanse, skal prøve kandidatenes ferdighet i avskrift fra diverse kilder? Årets eksamensoppgaver ble faktisk laget på et tidspunkt da man ennå forutsatte meget begrenset bruk av hjelpemidler. Det er i det hele tatt noe meget påfallende ved rekkefølgen av hendelser i denne saken.

Vi må tro at årets rundskriv ikke er uttrykk for uvitenhet eller tankeløshet, men har et klart formål. Hva ønsket ledelsen i LS å oppnå med valg av tidspunkt?

Endringer

Utdanningsminister Clemet har ved flere anledninger uttrykt at hun ikke ønsker endringer i skolen før hennes Kvalitetsutvalg legger fram sin innstilling 01.04.03. Skal eksamen svekkes mest mulig i mellomtida? Man kan spørre seg om årets rundskriv er et egenrådig forsøk på å komme Kvalitetsutvalgets innstilling i forkjøpet. Hva kan ellers være grunnen til denne hasten med å endre, noen vil si undergrave, det norske eksamenssystemet? Hvorfor ble ikke faglærere, sensorer og eksamensoppgavenemnder informert i tide til å kunne reagere?

Hele eksamen får svekket troverdighet, og karaktersystemet vil også miste troverdighet. Vi mister en nasjonal målestokk for hva som egentlig foregår faglig i skolen. Noen ønsker nettopp at dette skal skje og argumenterer med at karaktersystemet er mangelfullt og bare måler visse faglige prestasjoner. De hevder også at eksamensordningen er «skolsk». (Et nedsettende ord om den virkelighetsfjerne skolen.) Den sammenlignes med arbeidslivets prosjektbaserte arbeid der folk helst jobber i team og bruker alle tilgjengelige hjelpemidler, og der resultatet måles i lønnsomhet. Eksamen må altså avskaffes, hevdes det, fordi den ikke er lik denne «virkeligheten» og derfor ikke kan si noe om hvordan kandidaten vil takle livet seinere.

Rapport

LS produserte i fjor høst en omfattende rapport som ikke nådde ut til de videregående skolene, og som var ensidig negativ til dagens eksamen. Våre eksamensordninger bør selvfølgelig stadig vurderes, forbedres og moderniseres i forhold til samfunnsendringene. Men det bør skje etter grundig og åpen politisk behandling og i samarbeid mellom alle involverte, ikke ved noe som ligner et kupp. Ikke minst bør det drøftes hva vi vil med eksamen. Dersom hensikten med den er at den først og fremst «ligner virkeligheten», er det rimelig at alle typer hjelpemidler tillates. I næringslivet hyrer man inn konsulenter når egen kompetanse ikke strekker til. Da bør vel elevene tillates å bruke konsulenter også? De mest pengesterke vil selvfølgelig ha med seg et advokatteam til sin eksamen i rettslære. Så kan man ta med seg en privatsjåfør når man skal opp til kjøreeksamen. Jeg øyner muligheter for driftige lektorer som kan starte eksamenskonsulentfirmaer, - det er jo slik man gjør det i «virkeligheten» i næringslivet. Og eksamen blir så virkelighetsnær at den forsvinner.

Gammeldags

De skriftlige hjelpemidler elevene bruker i dag, er produsert av folk som har kvalifisert seg gjennom gammeldagse eksamener. Etter hvert som landet i framtida slipper opp for slike fagfolk, kan vi jo leie dem inn fra land som holder seg med vurderingssystemer som er til å stole på. Årets eksamen er nemlig et nytt skritt i retning av en skole som kun blir et pedagogisk-ideologisk oppvekstmiljø med et kosmetisk lag av faglige mål påsmurt her og der.

Det er statsråds Clemets plikt og privilegium å rydde opp i denne saken slik at det offentlige eksamenssystemet gjenvinner faglig troverdighet. Ellers vil folk foretrekke alternativer til offentlig norsk «eksamen», for eksempel den internasjonale IB-eksamen. Det er en skolsk (les: livsfjern) tanke å tro at vi kan takle dagens globale virkelighet ved å slette eksamen og karakterer og erklære at hvis man er født i Norge etter 1982, så er man født med studiekompetanse og trenger kun et kurs i telefonkatalogens gule sider.