PARIS (Dagbladet): Den algeriske filmen fra 1965, «Slaget om Alger», i regi av italienske Gillo Pontecorvo, er nettopp blitt satt opp igjen på to kinoer i Paris. Den er brennaktuell. Parallellen til Irak er slående. Det innså også det amerikanske forsvarsdepartementet, som flere ganger har vist filmen for staben. Den har også triumfert på amerikanske kinoer. Det er ikke bare Pentagon som trekker paralleller. Enkelte sekvenser er som å se bilder fra Abu Ghraib-fengselet.

FILMEN HANDLER

om kampen om Algeries hovedstad. Krigen i Algerie, som i 130 år hadde vært fransk, begynte i november 1954. To år seinere trappet frigjøringsfronten FLN opp bombeattentatene i Alger. I januar 1957 ga den franske regjeringen general Jacques Massu full politimyndighet over Alger. «Slaget om Alger» viser en kamp med motstand og terror på den ene siden og undertrykkelse og tortur på den andre. Det er en såkalt usynlig krig, der man aldri kjenner igjen ansiktet på fienden. Også slørkledde kvinner bærer våpen og bomber, som i Midtøsten i dag. For å sprenge FLNs nettverk i kasbahen tyr de profesjonelle franske fallskjermsoldatene til utstrakt bruk av tortur. Tanken er at ved å «oppnå informasjon» om terrorattentater kan man spare liv. Massus menn, som ofte hadde bekjempet nazismen, rettferdiggjør sine handlinger som «nødvendige». Målet blir da også oppnådd. Frankrike vinner slaget om Alger - inntil Algerie blir uavhengig i 1962.