AVTALEBRUDD: USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin hilser. Foto: NTB Scanpix/ AP
AVTALEBRUDD: USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin hilser. Foto: NTB Scanpix/ APVis mer

Avtale om atomraketter bryter sammen

Ekspert: - Atomopp­­rustningen i full gang

Et stadig mektigere Kina ligger bak når USA nå trekker seg fra avtalen med Russland som forbyr atomraketter. Det sier ekspert på sikkerhetspolitikk, Sverre Lodgaard.

Når USA nå trekker seg fra avtalen, kan de i teorien starte utplassering av atomraketter i europeiske land som måtte si ja til det.

- Både Kina, India, Pakistan, Nord- og Sør-Korea har våpen i samme kategori, men er ikke en del av avtalen. Allerede i 2007 sa Vladimir Putin at avtalen ikke lenger tjener Russlands interesser. USAs sikkerhetsrådgiver John Bolton har uttalt at «det handler om Kina». Den amerikanske administrasjonen har også en ideologisk motstand mot nedrustningsavtaler, sier Lodgaard til Dagbladet.

KINAS STYRKE: Kina har atomraketter, men er ikke med i nedrustningsavtalen som USA nå sier opp. Her Kinas mektige president Xi Jinping. Foto: Nina Hansen
KINAS STYRKE: Kina har atomraketter, men er ikke med i nedrustningsavtalen som USA nå sier opp. Her Kinas mektige president Xi Jinping. Foto: Nina Hansen Vis mer

Som ventet varslet USA ved utenriksminister Mike Pompeo fredag ettermiddag at USA fra i morgen ikke lenger anser seg bundet av avtalen med Russland fra 1987. INF-avtalen forbyr produksjon og bruk av atomraketter med rekkevidde på mellom 500 og 5000 kilometer. Avtalen har vært ansett som en hjørnestein i nedrustningsarbeidet.

Kan treffe Europa

Rakettene er lette å skjule og vanskelig å oppdage, og har en slik rekkevidde at de kan nå Europa, men ikke USA. Det er i seg selv farlig, fordi det kan gi inntrykk av at en begrenset atomkrig er mulig, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i et intervju med Dagbladet i fjor høst. USA hevder at Russland har brutt avtalen gjennom flere år. NATOs utenriksministermøte i desember ga USA full støtte. NATO-landene mener det er solid dokumentasjon for at Russland har atomraketter som har en rekkevidde på 500 kilometer, i strid med INF-avtalen. Under NATOs utenriksministermøte i desember ga Pompeo Russland en frist på 60 dager til å innfri avtalen.

- Vi må forberede oss på en verden uten forbud mot atomvåpen, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg etter utenriksministermøtet.

Avtalen er bilateral mellom USA og Russland, men fordi bruk av atomraketter rammer Europa, har saken blitt en stor sak i NATO.

Et møte i Russland-NATO-rådet 25. januar var resultatløst. Russland avviser kategorisk at de bryter med avtalen. Høytstående diplomater fra russisk og amerikansk side hadde møter i Genève, uten at det kom noe ut av det.

- USA og Russland beskylder hverandre for avtalebrudd. USA sier at de russiske rakettene kan fly lenger enn 500 kilometer, som er den grensa avtalen setter. Russland sier de har testet rakettene over 480 kilometer, og mener de holder seg innenfor avtalen. Uten dokumentasjon er det vanskelig å si hvem som har rett. Russerne mener at NATOs missilforsvar i Europa kan brukes til å skyte ut Tomahawk kryssermissiler. Men hvorfor bruke faste, sårbare installasjoner når man har mobile plattformer både til sjøs og i lufta, sier Lodgaard.

Utplassering av atomraketter i Europa?

- Når USA trekker seg fra avtalen, kan de i starte utplassering av atomraketter i Europa?

- De kan starte forberedelser til det, men det vil ta noe tid. Det blir uansett ikke de landene som på 80-tallet mottok missiler, som Italia, Tyskland, Belgia. Det er brent mark. Men det kan tenkes at det er noen land i øst, som Polen og de baltiske landene, som kan ta imot missiler. Jeg har vondt for å tro at noen vil gjøre noe så provoserende, men i den spente situasjonen man har nå, forbereder begge sider seg på det verst mulige.

NATO mener at russerne har utplassert raketter i europeiske områder. Nå har jo NATO ingen buffere lenger, for landene rundt Russland er jo i NATO. Det er derfor Stoltenberg sier at Russland raketter kan ramme europeiske storbyer.

- Kan ramme Europa hardt

- Er vi nå vitne til en atomopprustning?

- Atomopprustningen er i full gang. Og INF-avtalens skjebne kan ramme Europa hardt, sier Lodgaard.

Han er ikke overrasket over at Russland ikke har bøyd av.

- Den sterke part - USA og NATO - har styrt løpet og gitt Russland en 60 dagers frist til å skikke seg. Det er ingen god oppskrift med tanke på å finne en diplomatisk løsning. Når det er sagt, har ingen av partene ivret etter å løse opp i floken. Russerne engasjerte seg sterkere i fjor høst, men nå er det for seint, sier Lodgaard.

- Hvordan synes du NATOs rolle har vært i striden om INF-avtalen?

- NATO har hatt en tøff retorikk mot Russland i denne saken. For USA er Kina og ideologisk motstand mot rustningskontroll hovedsakene, men det påståtte russiske misligholdet av avtalen er blitt den utløsende faktoren, sier Lodgaard.

- En alvorlig trussel

- Dersom Russland ikke oppfyller betingelsene i INF-avtalen ved å ødelegge alle sine 9M729-systemer, må Russland ta det fulle og hele ansvaret for at INF-avtalen tar slutt, heter det i en uttalelse fra NATO i ettermiddag.

Etter nesten seks års dialog varslet USA under utenriksministermøtet i desember i fjor at de ville trekke seg fra avtalen dersom Russland ikke innen 60 dager viste tegn til å overholde den. Det har ikke skjedd, og i ettermiddag varslet utenriksminister Mike Pompeo at USA trekker seg fra avtalen i løpet av seks måneder, en tidsperiode som er fastsatt i avtalen.

- De allierte beklager at Russland, som del av et bredere atferdsmønster, fortsetter å benekte at de bryter INF-avtalen, nekter å skaffe troverdige svar, og ikke har tatt noe skritt for å innfri avtalen på en måte som kan verifiseres.

- Vi anmoder Russland til å bruke de seks månedene til å innfri avtalen på en kontrollerbar måte, uttaler NATO.

INF-avtalen, som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter, ble inngått av USA og Sovjetunionen i 1987. USA og NATO har over lang tid beskyldt Russland for å ha brutt avtalen ved å utplassere en ny type raketter kalt SSC-8.

De nye russiske rakettene kan bære atomstridshoder og utslette europeiske byer på bare minutters varsel, ifølge USA og NATO. Men Russland mener rakettene ikke utgjør et avtalebrudd.

Russland nekter

NATO har gjort flere forsøk på å redde avtalen. Representanter fra USA og Russland har møttes til samtaler flere ganger, men til ingen nytte.

Allerede under Barack Obamas presidentperiode ble brudd på INF-avtalen tatt opp med Russland. Inntil for ett års tid siden har Russland nekter for å ha det nye rakettsystemet, men det har de nå erkjent. Men Russland hevder at rakettene ikke har en så stor rekkevidde at de bryter med INF-avtalen.

Selv om NATO-landene har stått samlet bak USAs anklager om at Russland bryter INF-avtalen, er det uenighet om hva som bør være reaksjonen på dette. Tysklands utenriksminister Heiko Maas advarte fredag mot atomopprustning i Europa, skriver NTB.

Vil redde avtalen

Maas har jobbet aktivt for å forsøke å redde avtalen, og han har den siste tiden hatt samtaler både med amerikanske og russiske delegater.

– Uten INF-avtalen vil sikkerheten bli dårligere, sa Maas i forkant av EUs utenriksministermøte i Bucuresti.

Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó har oppfordret USA og Russland til å samarbeide. Hans belgiske kollega Didier Reynders mener USAs beslutning om å trekke seg fra avtalen ikke er den riktige framgangsmåten for å hindre spredning av kjernevåpen.

Litauen og Latvia har imidlertid forsvart USAs beslutning. Kjernevåpeneksperter ved tankesmia Carnegie Endowment for International Peace advarte denne uka USA om at det vil være mot sin hensikt å trekke seg fra avtalen, ifølge NTB.

- Dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan ikke direkte overføres til situasjonen i 1987. Sovjetunionen er oppløst, og NATO har ekspandert østover. For Europa er det avgjørende at Russland og USA har en dialog i disse spørsmålene for å unngå misforståelser, sier Frp's utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring Gjedde til Dagbladet.

NATOs utenriksministere slo i desember fast at avtalen ikke lenger er bærekraftig.

- Del av Russlands mønster

- Russlands brudd på INF-avtalen fjerner grunnlaget for effektiv våpenkontroll, og undergraver alliertes sikkerhet. Dette er del av et større russisk mønster for å svekke euroatlantisk sikkerhet.

- NATO vil fortsette å forsikre at alliansens avskrekking og forsvar er troverdig og effektivt, og vil fortsatt holde russiske mellomdistanseraketter under oppsyn, uttalte NATOs utenriksministre.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide peker på Russland.

- Dagens uttalelse fra utenriksminister Pompeo om å suspendere INF-avtalen kommer etter at USA gjennom flere år har forsøkt å få Russland til å etterleve avtalen. NATO-erklæringen viser at de allierte står samlet i synet på Russlands brudd på avtalen, skriver hun i en uttalelse.

- Kan reddes

- Det er beklagelig at INF nå suspenderes og etter all sannsynlighet opphører, men avtalen kunne ikke opprettholdes over tid når Russland bryter den. Avtalen har i over 30 år vært viktig for stabilitet og sikkerhet i Europa. Avtalen kan reddes dersom Russland innen seks måneder begynner å etterleve den, noe NATO i sin erklæring sterkt oppfordrer Russland til å gjøre.

- Rustningskontroll, nedrustning og ikkespredning er avgjørende for stabilitet og sikkerhet i Europa, og Norge og andre allierte vil fortsette arbeidet på dette området. Vi oppfordrer USA og Russland til å forlenge New START-avtalen når den utløper i 2021, understreker Søreide.