GRUNN TIL BEKYMRING: Finansverdenen er altfor selvtilfreds, mener finansnestor William White. Arkivbilde fra børsen i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB Scanpix
GRUNN TIL BEKYMRING: Finansverdenen er altfor selvtilfreds, mener finansnestor William White. Arkivbilde fra børsen i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB ScanpixVis mer

Ekspert advarer: Farligere situasjon nå enn før finans­krisen i 2008

(Dagbladet): Finansverdenen er like faretruende strukket til bristepunktet nå som den var før den store krisen i 2008/09 - men denne gangen er myndighetene i tillegg fanget i ei «styringsfelle» med innskrenket handlingsrom, advarer William White, leder for OECDs evalueringsutvalg og tidligere leder for Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

- Alle markedsindikatorene nå likner veldig på det vi så før Lehman-krisen, men lærdommen har gått tapt, sier White ifølge den britiske avisa Telegraph.

«De syr store puter under armene på alle finansaktørene og vil bidra til neste krise.» Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, om verdens sentralbanker

Svært høy gjeld

Den kanadiske finansnestoren er denne uka på World Economic Forum i Davos, og uttrykker der blant annet bekymring for den raskt stigende gjeldsgraden hos mange aktører.

Nylig ble det kjent at den britiske entreprenørgiganten Carillion klarte å låne 112 millioner pund (1200 milloner kroner) i tyske obligasjoner, på tross av at de var i store økonomiske problemer; selskapet slo seg selv konkurs i forrige uke.

White gir tiltakene etter 2008-krisen mye av skylden for dagens situasjon. En hovedstrategi for sentralbankene for å normalisere økonomien har vært såkalt kvantitativ lettelse (quantitative easing, QE) - der de puster liv i finanslivet gjennom å «trykke» nye penger elektronisk, som så brukes til masseinnkjøp av gjeldsbrev.

FINANSNESTOR: William White (74) er leder for OECDs evalueringsutvalg og tidligere leder for Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Foto: Markus Stücklin / AP / NTB Scanpix
FINANSNESTOR: William White (74) er leder for OECDs evalueringsutvalg og tidligere leder for Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Foto: Markus Stücklin / AP / NTB Scanpix Vis mer

Finansinstitusjonene blir dermed overstrømmet av ny valuta, og kan låne ut mer til kundene. Det fører i sin tur til overmot hos aktørene, som luller seg inn i en fantasi om at økonomien går mye bedre enn den faktisk gjør. Dermed gjør de seg desto mer sårbare for nedgangstider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rekordhøy belåningsgrad

White peker på at belåningsgraden på verdensbasis har økt med 51 prosentpoeng siden den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk under høsten 2008, og nå er på et rekordnivå.

- Ingen vet hva som vil skje når de bygger ned QE. Markedene bør helst være forsiktige, for det er mange svake punkter der ute, sier White - som mener myndighetenes bruk av virkemidlet er hasardiøs.

- Legemiddelfirmaer er underlagt lovverk som krever at de tester nye medisiner for utilsiktede bivirkninger, men sentralbanker satte i gang det enorme sosiale eksperimentet med QE uten å tenke mye over konsekvensene, sier han.

GIKK UNDER: Den britiske byggegiganten Carillion slo seg selv konkurs i forrige uke. På tross av store økonomiske problemer fikk de kort tid i forveien låne 1200 millioner kroner i tyske obligasjoner. Foto: Daniel Sorabji / AFP / NTB Scanpix
GIKK UNDER: Den britiske byggegiganten Carillion slo seg selv konkurs i forrige uke. På tross av store økonomiske problemer fikk de kort tid i forveien låne 1200 millioner kroner i tyske obligasjoner. Foto: Daniel Sorabji / AFP / NTB Scanpix Vis mer

I et intervju med Bloomberg i september advarte White mot den svært høye prisen på høyrisikoobligasjoner, og påpekte at VIX-indeksen - som måler hvor mye investorer beskytter seg selv mot nedgang i markedet - er veldig lav, noe som indikerer stor grad av falsk sikkerhetsfølelse blant aktørene.

Videre er boligprisene alarmerende høye og stiger raskere enn lønningene (i USA), akkurat som før krisen i 2008. Den gang bidro bankene til å blåse opp bobla ved å gi lån til folk som hadde små eller ingen muligheter til å betjene dem. Siden den gang har en rekke sentralbanker holdt fast ved en lavere terskel for å gi lån, for å stimulere økonomien.

- Ekstrem pengepolitikk

Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, deler delvis Whites frykt, og sier myndighetene over hele verden har hatt hånda på rattet når neste krise kommer.

- Verdens sentralbanker driver en ekstrem pengepolitikk: I fjor trykket de opp en pengemengde tilsvarende et norsk oljefond på seks måneder. De syr store puter under armene på alle finansaktørene og vil bidra til neste krise, sier Chen til Dagbladet.

- EKSTREM PENGEPOLITIKK: Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand betegner pengepolitikken som verdens sentralbanker fører etter finanskrisen i 2008, som ekstrem. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
- EKSTREM PENGEPOLITIKK: Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand betegner pengepolitikken som verdens sentralbanker fører etter finanskrisen i 2008, som ekstrem. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix Vis mer

- Det fører til en eksessiv risikotaking hos aktørene, inkludert husholdningene, understreker han og viser blant annet til den store belåningsgraden i det norske boligmarkedet - som har økt sårbarheten hos låntakerne.

- Sensitiviteten har økt i takt med den ekstreme politikken. Mange husholdninger i Norge tåler nå ikke en dobling av renta, sier Chen.

- Bjørnetjeneste

Finanseksperten forklarer at enhver sentralbanks hovedoppgave er å dempe svingningene i økonomien, men at dette bare skjer delvis, også i Norge.

- Sentralbanken skal sette opp renta når det går bra, for så å senke den når det går dårlig. Men de tør aldri å sette opp renta når det går bra, og gjør seg dermed en bjørnetjeneste; pengepolitikken blir ikke like effektiv når aktørene tilpasser seg den ekstreme politikken, og de får mindre handlingsrom når krisen kommer - de har malt seg inn i et hjørne, sier han.

Den europeiske sentralbanken og pengepolitikken den fører, er nært forbundet med den norske pengepolitikken, og Chen påpeker at ESB hver måned fortsatt trykker opp 30 milliarder euro for å holde renta nede. Denne kunstige stimuleringen av finansverdenen bidrar også til å gjøre bedrifter mindre immune for neste krise - som før eller seinere vil komme.

- Jeg ser ikke noen krise på kort sikt, men nå har vi hatt nesten ti år med oppgang, og det er ikke tvil om at økonomien og finansmarkedet er syklisk og går i konjunkturer, sier han.

HØYT BELÅNT: Mange norske boligeiere har høy belåningsgrad og er sårbare for renteoppgang. De vil slite når neste krise kommer, sier Olav Chen. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet
HØYT BELÅNT: Mange norske boligeiere har høy belåningsgrad og er sårbare for renteoppgang. De vil slite når neste krise kommer, sier Olav Chen. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet Vis mer

Mer pengetrykking?

Han tror ikke Norge som stat vil få nevneverdige problemer ved en krise, på grunn av de oppsparte midlene i oljefondet.

- Det er husholdningene som vil få trøbbel, sier han.

- Hvordan skal den neste krisen takles?

- Sentralbankene kan møte den med mer pengetrykking igjen - men det utsetter bare problemene, holder liv i feil selskaper og skaper overdreven risikotaking blant aktørene. Det skaper ineffektivitet, er sløsing med ressurser og kan øke ulikheten i verden fordi en stor del av disse midlene havner i hendene på noen få aktører, sier han.