«Ukjent» rapport:

Ekspert skeptisk til utbedringer

En rapport fra 2015 anbefalte full gjennomgang av alle forbindelser i Tretten bru. Statens vegvesen sier det ble fulgt opp. Professor er skeptisk til at utbedringene var tilstrekkelige.

KOLLAPS: Tretten bru i Øyer kommune kollapset mandag morgen. Den dro med seg en lastebil og en personbil. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KOLLAPS: Tretten bru i Øyer kommune kollapset mandag morgen. Den dro med seg en lastebil og en personbil. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

Den første hovedinspeksjonen av Tretten bru i Gudbrandsdalen, som mandag kollapset, ble foretatt i september 2015.

Den avdekket ingen store skader, men flere småskader og mangler.

I rapporten, som Dagbladet har fått tilgang til, framkom det blant annet at «løsningen med dybler for forbindelse mellom trevirke og stål fungerer ikke helt».

- I minst tre knutepunkter mangler nesten alle dybler, eller de er for korte. Derfor anbefales en full gjennomgang av alle forbindelser, heter det i rapporten.

Statens vegvesen: Ble fulgt opp

De nevnte knutepunktene omtales av eksperter som sårbare punkter i ei fagverksbru. Dyblene, som ble beskrevet som mangelfulle, er lange stålstaver som er med på å forbinde og overføre belastning mellom ulike deler av brua.

Disse ble også bemerket da Statens vegvesen kontrollerte brua i 2016, etter at Perkolo bru, som er av tilsvarende konstruksjon, kollapset.

Da ble det oppdaget noen forkortede dybler i én av bruas diagonaler. Det skiller seg fra funnene året før.

TRETTEN BRU: Fagverksbrua knakk tvert av på flere punkter under kollapsen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TRETTEN BRU: Fagverksbrua knakk tvert av på flere punkter under kollapsen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Mellom de to rapportene ble det foretatt en såkalt spesialinspeksjon av Tretten bru - vinteren 2016 - på bakgrunn av funnene fra hovedinspeksjonen.

Det opplyser Gunnar Eiterjord, seksjonssjef for drift og vedlikehold i Vegvesenets region øst, på spørsmål om hvordan anbefalingene fra 2015 ble fulgt opp.

- Da gikk man spesielt inn på disse vesentlige punktene som ble påpekt i rapporten, og som en konsekvens ble det gjort utskiftning av dybler, sier Eiterjord.

Noen generell forsterkning av «enkelte knutepunkter», som ble anbefalt vurdert i 2016, ble ikke gjort.

- Det skyldes at rapporten var noe diffus. Selv om det ble anbefalt å vurdere forsterkninger, ble det ikke konkretisert av hvilke elementer. Det ble heller ikke omtalt som kritisk. Hadde dette blitt omtalt som kritisk, ville det nok fått en helt annen oppfølging, sier Eiterjord.

LIMTREBRU: Professor i konstruksjonsteknikk ved NTNU Jan Arve Øverli forklarer hva som kan ha vært årsaken til kollapsen av Tretten bru i Gudbrandsdalen. Reporter: Edward Stenlund/Dagbladet TV Vis mer

Professor skeptisk til utbedringsarbeidet

Jan Arve Øverli, professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU, synes det er rart at det gjennom flere inspeksjoner ikke er oppdaget noen vesentlige mangler ved bruas bæreevne.

I tillegg til inspeksjonene i 2015 og 2016 har Innlandet fylkeskommune, som overtok ansvaret for brua i 2020, foretatt to inspeksjoner de siste to åra.

Ingen av disse har avdekket vesentlige avvik.

Ifølge Øverli er systemet for kontroll av norske bruer «ganske bra», sammenliknet med de aller fleste land.

- Så har vi oppfølginga. Den kjenner ikke jeg til, eller i hvor stor grad Statens vegvesen, og etter hvert fylkeskommunene, har kompetanse på dette, sier han.

Han stiller spesielt spørsmål med oppfølginga etter 2015-rapporten.

- Jeg er skeptisk til at knutepunktene er utbedret tilstrekkelig.

SKEPTISK TIL ARBEIDET: Professor Jan Arve Øverli underviser i blant annet betongkonstruksjoner og prosjektering av bruer ved NTNU. Foto: NTNU
SKEPTISK TIL ARBEIDET: Professor Jan Arve Øverli underviser i blant annet betongkonstruksjoner og prosjektering av bruer ved NTNU. Foto: NTNU Vis mer

Professoren understreker at knutepunktene, som ble påpekt som mangelfulle i 2015, ikke trenger å være årsaken til at brua kollapset.

- Men slike knutepunkter er sårbare. Hvis et av dem ryker, ramler resten som et korthus, og det er ikke uten grunn at Statens vegvesen har stengt alle tilsvarende bruer. Det betyr at også de er usikre på tilstanden til disse bruene og knutepunktene, sier Øverli.

Han mener det er svært vanskelig å lage slike knutepunkter robuste.

- Det finnes mange robuste trebruer også, men denne konstruksjonstypen har sine svakheter, sier han.

- Det finnes alltid en sannsynlighet for at alle konstruksjoner ramler ned, men etter to brukollapser på seks år, er den tilsynelatende høyere for denne typen trebru, selv om det kan være helt ulike ting som gjorde at de kollapset.

Inspeksjoner gjort etter boka

Ifølge Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen er alle inspeksjonene av brua gjort etter «vanlig» standard metodikk.

- Og vi har hatt et bevisst forhold til funnene fra 2015. Det var ingenting som tilsa at det var noe konstruksjonsmessig kritisk, sier han.

Vegvesenet skal også ha vurdert mulige generelle forsterkningstiltak etter kontrollen i 2016, uten at de landet på noe.

- Rett og slett fordi det var vanskelig å finne slike.

Seksjonssjefen understreker at enkelte feil og mangler i ei bru kan være vanskelige å oppdage gjennom en inspeksjon.

- Det er derfor vi nå, i tillegg til fysiske inspeksjoner, går gjennom beregningene til alle tilsvarende bruer. Det er ingenting som tilsier at vi bare ved inspeksjon skal finne noe. Mange er nylig inspisert, så vi må se om det kan være andre ting som kan gi svar.

Totalt er 14 andre fagverksbruer stengt, i påvente av at årsaken til brukollapsen på Tretten blir klar.

Innlandet fylkeskommune har siden 2020 hatt ansvaret for Tretten bru. Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra samferdselssjef i fylkeskommunen, Aud Margrethe Riseng, om rapporten fra 2015, og oppfølginga av dens anbefalinger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer