Krigen i Ukraina:
Ekspertene med syrlig stikk: - Glatter over
I ni år har Norge forpliktet seg til å nå Nato-målet. I åtte av dem har Norge feilet. Uforsvarlig, mener norske eksperter.
Tirsdag glattet Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) over et Nato-flagg da hun var på befaring i Oslo rådhus i forkant av alliansens uformelle utenriksministermøte.
Møtet, som begynte onsdag og fortsetter torsdag, er en avgjørende del av forberedelsene før forsvarsalliansens toppmøte i Vilnius i juli.
Der kommer Nato blant annet til å diskutere hvorvidt det vedtatte målet om at hvert medlemsland skal arbeide for å bruke to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar, skal være et krav og ikke et mål.
- Det er viktig å småglatte over at Norges bidrag til Natos budsjett er uforsvarlig lavt, men det er enda viktigere å gjøre noe med det, sier Iver Neumann, direktør for Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og ekspert på diplomati, til Dagbladet.
Norge langt under mål
Det var under Natos toppmøte i Wales i 2014 at forsvarsalliansen, anført av den daværende amerikanske presidenten Barack Obama, fikk vedtatt det såkalte toprosentmålet.
Tidligere samme år begynte krigen i Ukraina da Russland okkuperte og annekterte Krim-halvøya og russiske hybridstyrker okkuperte store deler av Donbas i Øst-Ukraina.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
