SYKEFRAVÆR: Se hvilke tiltak som virker for å få ned sykefraværet. Foto: Paul Kleiven / SCANPIX
SYKEFRAVÆR: Se hvilke tiltak som virker for å få ned sykefraværet. Foto: Paul Kleiven / SCANPIXVis mer

Ekspertenes råd for mindre sykefravær

Ulike tiltak har vært prøvd for å få ned sykefraværet. Våre eksperter har sett på hva som virker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn
- For høye krav - Fra forskningen vet vi at høye fysiske jobbkrav og lav kontroll over arbeidssituasjonen har betydning for sykefraværet, sier Ingrid Sivesind Mehlum, avdelingsoverlege og spesialist i arbeidsmedisin ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.- Hvis du har høye fysiske eller psykologiske jobbkrav og små muligheter til å tilpasse arbeidet etter formen, er det en ugunstig situasjon. Høye krav kan føre til at du får helseproblemer på grunn av jobben. Samtidig kan høye krav også gjøre at den som sliter med helsa i mindre grad klarer å utføre jobben, sier hun.Løsningen er å gjøre noe med arbeidssituasjonen til dem som har de tøffeste arbeidsforholdene, mener Mehlum.- Veldig mange arbeidstakere har høye psykologiske krav, men høy kontroll over arbeidssituasjonen. Det gjelder for eksempel forskere og andre akademikere. Denne type arbeidstakere har bedre arbeidsforhold enn andre - og gjerne også mer utviklende arbeid, sier hun. - Forsikring virker ikke Nesten en halv million nordmenn har nå helseforsikring gjennom jobben. Hensikten er å redusere ventetida på spesialist, gi raskere utredning og behandling, for på den måten å redusere sykefraværet. Men forsikringen virker ikke slik, konkluderte en Sintef-rapport publisert sist uke.- Bedrifter med helseforsikring får ikke annen utvikling i sykefraværet enn andre bedrifter, sier Karl-Gerhard Hem, forsker ved Sintef.- Hvorfor hjelper ikke helseforsikring?- Det viser seg at det er en liten andel av befolkningen som er sykmeldte mens de venter på behandling. Vi vet også at muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør størstedelen av sykefraværet. Dette er de to viktigste årsakene. For disse finnes det som regel ingen quick fix, sier Hem.SINTEF har også sett på sammenhengen mellom ventetid på sykehus og sykefravær. Dataene viser ingen slik klar sammenheng, forteller Hem.- En tredje mulig årsak til at helseforsikring ikke virker inn på sykefraværet, er at de som har en sykdom som lett kan behandles, blir prioritert i helsevesenet, sier Hem. - Lite virker Torill Tveito har undersøkt og samlet inn data fra forskning på tiltak som har effekt på sykefraværet.- Gradert fysisk aktivitet har effekt. Her er det ikke snakk om fysisk treningseffekt, men mer det å endre holdning og tankesett, forteller Tveito.Dette er tiltak som er lite i bruk i Norge, og forskningen stammer fra Nederland. Internasjonalt har den kanadiske modellen Sherbrooke- modellen vist resultater, forteller Tveito. Dette er en modell som krever store ressurser, og involverer hele apparatet rundt arbeidstakeren for oppfølgning.- En norsk studie har vist at tiltaket iBedrift har fått ned sykefraværet. Dette er informasjon i bedriften fra helsepersonell om at muskellidelser er smertefulle, men ikke farlige. Målet er å skape en åpenhet i organisasjonen for at det er lov å ha plager, og det er noe alle har innimellom, sier Tveito.Gradert sykemelding har usikker effekt på sykefraværet, mener Tveito.- Dette er vanskelig å måle, og man vet ikke helt hvordan det brukes. Om det settes inn når personen ellers hadde gått tilbake i full jobb, eller om det brukes i stedet for full sykemelding, sier Tveito. - Vær på jobb - Det er kanskje feil å tenke at sykmeldte må bli friske før de kan komme tilbake på jobb, mener Bjørn Lau, professor ved Universitetet i Oslo og psykolog ved Diakonhjemmet sykehus. - Mange mennesker har kroniske sykdommer eller ulike helseplager, men går likevel på jobb — trass i at de egentlig er syke. Vi bør være åpne for at man skal kunne gå på jobb selv om man ikke fullt ut er frisk, sier han.Tilrettelegging på arbeidsplassen er viktig for å få flere tilbake på jobb, mener han.- Det må gjøres noen tilpasninger på jobb slik at det er mulig å mestre arbeidsoppgavene på en god måte uten at sykdommen forverres.Både bedriften og nærmeste leder er nøkkelpersoner for å få dette til, påpeker Lau.- Men også Nav og fastlegene må være inne i bildet. - For høye krav - Fra forskningen vet vi at høye fysiske jobbkrav og lav kontroll over arbeidssituasjonen har betydning for sykefraværet, sier Ingrid Sivesind Mehlum, avdelingsoverlege og spesialist i arbeidsmedisin ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.- Hvis du har høye fysiske eller psykologiske jobbkrav og små muligheter til å tilpasse arbeidet etter formen, er det en ugunstig situasjon. Høye krav kan føre til at du får helseproblemer på grunn av jobben. Samtidig kan høye krav også gjøre at den som sliter med helsa i mindre grad klarer å utføre jobben, sier hun.Løsningen er å gjøre noe med arbeidssituasjonen til dem som har de tøffeste arbeidsforholdene, mener Mehlum.- Veldig mange arbeidstakere har høye psykologiske krav, men høy kontroll over arbeidssituasjonen. Det gjelder for eksempel forskere og andre akademikere. Denne type arbeidstakere har bedre arbeidsforhold enn andre - og gjerne også mer utviklende arbeid, sier hun. - Forsikring virker ikke Nesten en halv million nordmenn har nå helseforsikring gjennom jobben. Hensikten er å redusere ventetida på spesialist, gi raskere utredning og behandling, for på den måten å redusere sykefraværet. Men forsikringen virker ikke slik, konkluderte en Sintef-rapport publisert sist uke.- Bedrifter med helseforsikring får ikke annen utvikling i sykefraværet enn andre bedrifter, sier Karl-Gerhard Hem, forsker ved Sintef.- Hvorfor hjelper ikke helseforsikring?- Det viser seg at det er en liten andel av befolkningen som er sykmeldte mens de venter på behandling. Vi vet også at muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør størstedelen av sykefraværet. Dette er de to viktigste årsakene. For disse finnes det som regel ingen quick fix, sier Hem.SINTEF har også sett på sammenhengen mellom ventetid på sykehus og sykefravær. Dataene viser ingen slik klar sammenheng, forteller Hem.- En tredje mulig årsak til at helseforsikring ikke virker inn på sykefraværet, er at de som har en sykdom som lett kan behandles, blir prioritert i helsevesenet, sier Hem. - Lite virker Torill Tveito har undersøkt og samlet inn data fra forskning på tiltak som har effekt på sykefraværet.- Gradert fysisk aktivitet har effekt. Her er det ikke snakk om fysisk treningseffekt, men mer det å endre holdning og tankesett, forteller Tveito.Dette er tiltak som er lite i bruk i Norge, og forskningen stammer fra Nederland. Internasjonalt har den kanadiske modellen Sherbrooke- modellen vist resultater, forteller Tveito. Dette er en modell som krever store ressurser, og involverer hele apparatet rundt arbeidstakeren for oppfølgning.- En norsk studie har vist at tiltaket iBedrift har fått ned sykefraværet. Dette er informasjon i bedriften fra helsepersonell om at muskellidelser er smertefulle, men ikke farlige. Målet er å skape en åpenhet i organisasjonen for at det er lov å ha plager, og det er noe alle har innimellom, sier Tveito.Gradert sykemelding har usikker effekt på sykefraværet, mener Tveito.- Dette er vanskelig å måle, og man vet ikke helt hvordan det brukes. Om det settes inn når personen ellers hadde gått tilbake i full jobb, eller om det brukes i stedet for full sykemelding, sier Tveito. - Vær på jobb - Det er kanskje feil å tenke at sykmeldte må bli friske før de kan komme tilbake på jobb, mener Bjørn Lau, professor ved Universitetet i Oslo og psykolog ved Diakonhjemmet sykehus. - Mange mennesker har kroniske sykdommer eller ulike helseplager, men går likevel på jobb — trass i at de egentlig er syke. Vi bør være åpne for at man skal kunne gå på jobb selv om man ikke fullt ut er frisk, sier han.Tilrettelegging på arbeidsplassen er viktig for å få flere tilbake på jobb, mener han.- Det må gjøres noen tilpasninger på jobb slik at det er mulig å mestre arbeidsoppgavene på en god måte uten at sykdommen forverres.Både bedriften og nærmeste leder er nøkkelpersoner for å få dette til, påpeker Lau.- Men også Nav og fastlegene må være inne i bildet.

(Dagbladet): Det er store forskjeller i andel sykemeldte i landets kommuner, viser Dagbladets statstikkbank Forskjells-Norge.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn