Du leser nå Dagbladet Pluss

Brunrotte

Eksperter forbløffes over hvordan den norske rotta erobret verden

- De gnager seg gjennom vegger, ledninger og kan til og med ødelegge biler. De har faktisk klart å spre seg til alle plasser hvor det finnes mennesker.

ALTETENDE: Brunrotter foretrekkker frø og korn, men er regnet som altetende. De er også avhengig av å få nok drikke. Ofte får de i seg væske ved at de har tilgang til sluk eller ved å slikke kondens på rør inne i bygninger. Foto: Nature Picture Library/NTB Scanpix
ALTETENDE: Brunrotter foretrekkker frø og korn, men er regnet som altetende. De er også avhengig av å få nok drikke. Ofte får de i seg væske ved at de har tilgang til sluk eller ved å slikke kondens på rør inne i bygninger. Foto: Nature Picture Library/NTB ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rundt omkring i verden finnes det milliarder av brunrotter. De kan gjøre stor materiell skade og potensielt spre sykdom. Nå har forskere for første gang gjennomført en stor genetisk studie for å finne ut hvordan rotta klarte å spre seg til alle verdens kanter.

Først og fremst er brunrotta, som også kalles den norske rotta (Rattus norvegicus), egentlig ikke norsk. Navnet skyldes en feil av legen og forskeren, John Berkenhout, som trodde brunrotta kom til De britiske øyer med et norsk handelsskip.

Utrolig tilpasningsdyktig

Sannheten derimot er at gnageren stammer fra Asia, nærmere bestemt nordlige deler av Kina eller Mongolia. I tusenvis av år opplevde arten en sakte spredning, men i de tre siste århundrene har den klart å spre seg over hele planeten, skriver The New York Times.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

    Du er nå inne på en Dagbladet Pluss-artikkel. Den kan du få tilgang til med et abonnement på Dagbladet Pluss.

    Dagbladet Pluss er enda mer av virkeligheten. Redaksjonen vår jobber hver dag for å gi deg kvalitetsartikler du bare må lese. Vi har satt dagsorden i over 150 år og er stolte av den prisbelønte journalistikken vår. Med et Dagbladet Pluss-abonnement får du både ferske premium artikler hver dag og tilgang til hele arkivet vårt. Det vil si alle avisene helt tilbake til 1869! Les Dagbladet Pluss på alle plattformer - både desktop, mobil og tablet - når du vil, hvor du vil.

6 MÅNEDER*

UT ÅRET

60 kr

(0,33 kr per dag)

KJØP 6 MÅNEDER*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

6 MÅNEDER* 60 kr per 6 måneder. 0,33 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (449 kr/6 månader) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 UKE*

PRØVEPERIODE

0 kr

(0 kr per dag)

KJØP 1 UKE*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 UKE* 0 kr per 1 uke. 0 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (55 kr/uke) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 MÅNED

99 kr

(3,33 kr per dag)

KJØP 1 MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 MÅNED 99 kr per 1 måned. 3,33 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

3 MÅNEDER

249 kr

(2,76 kr per dag)

KJØP 3 MÅNEDER

Kjøp nå
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

3 MÅNEDER 249 kr per 3 måneder. 2,76 kr per dag.

Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris etter tilbudsperioden (449,-/6 måneder; 55,-/uke)
  • Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.