Moxihatetema-indianerne

Eksperter fryktet det verste, men disse bildene av urfolk-stammen gir grunn til håp

Men ulovlig gruvedrift truer både livene og territoriet deres i den brasilianske regnskogen.

ISOLERT URFOLK: Moxihatetema-indianerne, en del av Yanomami-urfolket i Brasil, har ikke blitt hørt eller sett på over et år. Dette bildet, tatt nylig, er den første kontakten de har hatt med omverdenen siden det ble stille. Foto: Guilherme Gnipper Trevisan / Hutukara
ISOLERT URFOLK: Moxihatetema-indianerne, en del av Yanomami-urfolket i Brasil, har ikke blitt hørt eller sett på over et år. Dette bildet, tatt nylig, er den første kontakten de har hatt med omverdenen siden det ble stille. Foto: Guilherme Gnipper Trevisan / Hutukara Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): For første gang på over et år har det blitt gjort observasjoner av Moxihatetema-indianerne, en del av Yanomami-urfolket i Brasil.

Disse bildene, tatt av en rettighetsorganisasjon for urfolk, er deres eneste kontakt med omverdenen. Bildene gir også grunn til håp for rettighetsforkjempere og -organisasjoner som taler urfolks sak i Brasil.

Det skriver The Guardian.

Fryktet det verste

Eksperter og organisasjoner fryktet nemlig det verste etter at ingen hadde hørt eller sett noe til Moxihatetema-indianerne, som holder til i Yanomami-reservatet i den brasilianske regnskogen, nær grensa til Venezuela.

Området - og urfolket - trues nemlig av ulovlig gruvedrift. Trusselen har i noen tilfeller vært fysisk i form av vold, men den største trusselen er sykdomsrelatert, ifølge The guardian.

Fordi indianerne i Yanomami-reservatet er isolert fra omverdenen, har de heller ikke utviklet et dyktig immunforsvar for å beskytte dem mot sykdommer som for eksempel meslinger eller influensa. Det holdt nesten på å utslette stammen tidligere.

Etter flere tiår med det organisasjonen Survival International beskriver som kaos, fikk Yanomami-folket opprettet et reservat i 1992. Derfor skyr urfolket nå kontakt med omverdenen, i frykt for at historien kan gjenta seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer