Kaliningrad-blokaden

Eksperter: Kan komme nye atomtrusler

Kan striden om Kaliningrad være det som heller bensin på Nato-bålet og eskalerer krigen utenfor Ukrainas grenser? To eksperter svarer Dagbladet.

ET MULIG RUSSISK TREKK: Bildet viser russiske Iskander-M missiler, som kan utstyres med kjernefysiske stridshoder. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tror et mulig trekk fra russisk side kan være å flytte disse til eksklaven Kaliningrad, etter blokade-konflikten. Foto: REUTERS/Maxim Shemetov, Moskva 9. mai 2022
ET MULIG RUSSISK TREKK: Bildet viser russiske Iskander-M missiler, som kan utstyres med kjernefysiske stridshoder. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tror et mulig trekk fra russisk side kan være å flytte disse til eksklaven Kaliningrad, etter blokade-konflikten. Foto: REUTERS/Maxim Shemetov, Moskva 9. mai 2022 Vis mer
Publisert

- Russerne har dårlige kort på hånda. De kan ikke tvinge gjennom en gjenåpning av jernbanelinjen, uten å risikere en tredje verdenskrig.

Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole, mener Russland og Litauen - gjennom sitt Nato-medlemskap - holder hverandre «i et gjensidig jerngrep» mens ordkrigen om jernbanelinja til Kaliningrad blir stadig mer aggressiv.

Denne uka satte Litauen flere EU-sanksjoner til livs, og gikk inn for å blokkere godstransport til Kaliningrad.

Da kom det umiddelbart sterke reaksjoner fra Moskva.

Kaliningrad har ikke landeforbindelse til resten av Russland, og transport må derfor hovedsakelig gå gjennom et av de to EU-landene Polen eller Litauen ved Østersjøen.

Heier beskriver den russiske eksklaven Kaliningrad som «et framskutt bruhode på Nato-territorium». En blokade av jernbanelinjen fra Litauen har derfor ikke falt i god jord.

- Dette vil på alvor påvirke det litauiske folket, og Russland vil svare raskt, truet lederen for det russiske sikkerhetsrådet, Nikolai Patrushev, tirsdag.

Kan striden om Kaliningrad være det som heller bensin på Nato-bålet og eskalerer krigen utenfor Ukrainas grenser?

To eksperter svarer Dagbladet.

Presset i et hjørne

Oberstløytnant og professor Heier mener at Russland egentlig ikke har noe reelle muligheter til å respondere militært overfor Litauen - med mindre de faktisk ønsker Nato-krig.

Det er tvilsomt, etter store militære tap i Ukraina de siste månedene.

- Men de kan bruke dette landeområdet til å legge europeiske storbyer under press, for eksempel ved hjelp av missilvåpen som kan bære taktiske atomvåpen, forklarer professoren.

EKSPERT: Forskningsleder og oberstløytnant Tormod Heier ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
EKSPERT: Forskningsleder og oberstløytnant Tormod Heier ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Han understreker at dette ikke betyr at russerne faktisk vil bruke dem, men at det er «et maktpolitisk instrument de nå kan true med».

- Når landekanalen stenges, blir luft og sjøveien til Kaliningrad ennå viktigere. Sånn sett blir det som en slags øy i et Nato-territorium, og den strategiske verdien for russerne vil øke.

Samtidig tror han ikke Litauen ville turt å stenge landkorridoren uten troverdige sikkerhetsgarantier fra USA gjennom Nato-medlemskapet.

- Det gjør at Russland blir mer og mer isolert, og mer og mer presset, fortsetter Heier.

INTERVJU: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier i intervju med BBC at Russland ikke skammer seg over invasjonen av Ukraina. Video: BBC Vis mer

- Skulle vært stengt

Det mest sannsynlige utfallet, mener professoren, er derfor hybride krigføringsmetoder.

- De kan bruke ikke-militære virkemidler mot Litauens sårbare punkter, som den digitale, samfunnskritiske infrastrukturen, eksemplifiserer Heier.

Han trekker også fram påvirkningsoperasjoner mot befolkningen, i et forsøk på å skape splid, uenighet og polarisering i sivilsamfunnet, som et mulig russisk trekk.

- Men sikkerhetssituasjonen gjør at befolkningen slutter seg sterkere til sine myndigheter, og det gjør det vanskelig å lykkes med slike hybride virkemidler, påpeker Heier.

Han vil imidlertid ikke underspille alvoret i situasjonen, og mener det er bekymringsfullt at Russland har hatt tilgang til landekorridoren fra Litauen i fram til nå.

- Den skulle vært stengt for flere måneder siden. Samtidig som Russland har vært i krig, har de kunnet bruke Nato-territorium som transittland. Jeg synes det er overraskende at Litauen har brukt måneder for å komme fram til en slik vurdering.

- Fastlåst

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, som er hovedlærer på Stabsskolen, mener reaksjonene fra Russland er forutsigbare og lite overraskende.

- Så er spørsmålet hva de er i stand til å gjøre, utover vanlige diplomatiske og verbale trekk, fortsetter han.

Karlsen tror at flytting av atomvåpen til Kaliningrad er et mulig trekk, og nevner såkalt Iskander-missiler med kjernefysiske stridshoder som aktuelle å sende.

- Jeg er usikker på om det er atomvåpen i Kaliningrad. Litauen hevder de har det, og det ble i 2018 registrert at Russland utvidet og moderniserte lager her for atomvåpen, forklarer Karlsen.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Han tror Russland også kan forsøke å sanksjonere økonomisk.

- Men her har de ikke så mye igjen å ta i bruk. De er fastlåste på alle områder: Militære styrker er opptatte av å drive krigen i Ukraina, slik at de har svært begrenset militær kapasitet til å drive øvelser eller annet for å virke truende.

«Et farlig retorisk spill»

Onsdag advarte Russland om at de vil svare med en «ikke-diplomatisk» respons dersom Litauen ikke opphever importforbudet til Kaliningrad.

En talsperson for den tyske regjeringen har imidlertid gjort det klart at de vil sette ned foten dersom Russland foretar seg noe mot Litauen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Fra før har også USA kastet seg inn i ordkrigen over Kaliningrad-konflikten.

Tirsdag sa en talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet at USA sammen med Nato står ved Litauens side og er forpliktet til å forsvare dem etter artikkel 5 i Nato-traktaten. Den går ut på at et væpnet angrep mot en eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot samtlige medlemmer av Nato.

Russlands viseutenriksminister, Sergej Rjabkov, svarte raskt at han vil advare Europa mot det han beskriver som et «farlig retorisk spill».

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer