(Dagbladet): Forholdet mellom Russland og USA er på sitt kaldeste på mange tiår. Mye på grunn av Putins aggressive utenrikspolitikk, krigen mot Ukraina og annekteringen av Krim-halvøya. Vestens påfølgende sanksjoner har gjort frontene enda hardere.

Nettopp derfor er det mange som ser på USAs utenriksminister John Kerry sitt besøk til Russland denne uka som et mulig gjennombrudd.

Kerry var i den russiske svartehavsbyen Sotsji for å møte den russiske presidenten Vladimir Putin, og hans utenriksminister Sergej Lavrov.

- Gjennom dialog er det mulig å finne retninger mot en viss normalisering, til nærmere koordinering av beslutninger, sa Putins pressetaltmann Dmitrij Peskov, før møtene med Lavrov og Putin startet tirsdag.

«Potet-diplomati» Etter et åtte timer langt møte, sa representanter for både USA og Russland at de håpet på å kunne fortsette dialogen rundt kontroversielle tema som Ukraina og Syria.

Likevel kunne de ikke vise til konkrete punkter som tydet på reell progresjon i disse spørsmålene, utover en liten håndsrekning fra Kerry som luftet muligheten for å løfte vestlige sanksjoner dersom en fullverdig fredsavtale med Ukraina ble implementert.

Men når frontene er så harde som de er, så kan selv den minste gesten bli tolket som framgang. Som for eksempel en grønsakskurv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av de store snakkisen etter toppmøtet, er nemlig Putin og Lavrovs «bisarre» gave til Kerry. To kurver med poteter og tomater. Eller «potetdiplomati», som verdenspressen kaller det.

Nå stiller både journalister, eksperter og diplomater spørsmålet: Hvorfor poteter og tomater? Spørsmålet har et kort og et langt svar, og kan tolkes i flere retninger.

- Ikke en metafor Det enkle svaret er at gaven fra Russland er en humoristisk oppfølging av at Kerry ga Lavrov to Idaho-poteter da de møttes i januar 2014.

Den gangen spøkte Kerry med at Lavrov ikke skulle lage vodka av potetene, men spise dem, før han forsøkte å overbevise pressen om at gaven ikke hadde en spesiell betydning.

- Det er ikke en metafor, og det har ikke en symbolsk betydning, sa Kerry ifølge AP.

Lavrov tok deretter potetene med hjem til Russland og Krasnodar-regionen, hvor de ble plantet.

- Potetene Lavrov nå ga til Kerry er «fjerne slektninger» av potetene vi fikk av Kerry i januar, sa den russiske talspersonen Maria Zakharova etter møtet.

Nyhetsbyrået AFP beskriver derfor tirsdagens gave som en «ice-breaking gift»

Dobbelt betydning Men den russiske gaven kan også tolkes på andre måter.

Den kan nemlig vise til det faktum at vestlige sanksjoner mot Russland har ført til at prisen på poteter - en bærebjelke i det russiske kjøkkenet - har økt med 25 prosent det siste året.

«Gaven er også en ikke spesielt subtil påminnelse om at Russland har blokkert alle matvarer fra Europa og USA som at svar på disse sanksjonene», skriver journalist og kommentator David Francis i Foreign Policy.

Leder for forskningsgruppen for utenrikspolitikk og diplomati ved NUPI, Halvard Leira, vil ikke spekulere i betydningen av potetgaven konkret, men poengterer at det er lang tradisjon for gaveutveksling i diplomatiet.

- En gave er aldri bare en gave, det er viktig å huske på. Det interessante med poteter, er hvor prosaisk det er. En potet er verken stort, fint eller flott. Det er så jordnært som det kan få blitt, sier Leira, og fortsetter:

- Det har også sammenheng med at Kerry ga poteter ved forrige besøk, og årsaken til Kerrys gave kan ha vært mange. Det kan ha vært for moroskyld, det kan ha vært et valgkamputspill og det kan ha vært for å gjøre amerikanske potetbønder fornøyde.

Kald front Forsøkene på diplomati forut for Kerrys besøk, har vært mange. Både via offisielle kanaler og bakkanaler. Et eksempel på det siste, er da «The Elders» - med Gro Harlem Brundtland og Kofi Annan i spissen dro til Moskva for å snakke med Putin i starten av mai.

- Vi snakket om store internasjonale problemstillinger, med fokus på Ukraina, Iran og det kjernefysiske programmet, hvordan man skal møte trusselen fra IS i Syria og Irak, sa Gro Harlem Brundtland til Dagbladet etter møtet.

Men Russlands 70-årsmarkering av seieren over Nazi-Tyskland forrige lørdag, ble nok et tydelig bilde på de knallharde frontene.

Det som kunne vært en felles markering av de alliertes seier over nazistene, ble i stedet en markering av Vestens avsmak for Putin. Av de 68 statslederne som var invitert, var det bare rundt 20 som deltok i feiringen.

Obama, Hollande og Cameron glimret med sitt fravær, og EU og USA hadde lagt hardt press på sine allierte og venner for å sikre at heller ikke de skulle være med på markeringen.

Heller ikke den norske regjeringen var til stede, en beslutning Dagbladet på lederplass beskrev som «feil, feig og fantasiløs».