Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dødsraset i Sørum

Eksperter kritiserer henleggelsen

Både eksperten som utredet skredårsaken og leder for LO-advokatene, kritiserer politiets jobb med dødsskredet på Sørum.

DØDSRASET: Håkon Heyerdahl, geotekniker ved NGI, er uenig i henleggelsen av raset som gikk i Sørum i 2016, hvor tre personer mistet livet. Video: Nina Hansen / Reporter: Anders Fjellberg Vis mer

10. november 2016 mistet tre personer livet i et digert, menneskeskapt kvikkleireskred på Sørum på Romerike. Den bakre kanten av raset var 270 meter bred og like høy som en bygård på fire etasjer.

Raset ble utløst av en stor oppfylling av løsmasser i en skråning - en oppfylling der flere forutsetninger i tillatelsen fra kommunen ble brutt. Kommunen har varslet grunneier om at de mener oppfyllingen var ulovlig, og at de vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Kommunen har ennå ikke gjort et endelig vedtak.

Både eksperten i NGI som gransket skredet og leder for LOs juridiske kontor, Atle Sønsteli Johansen, kritiserer nå henleggelsen.

- Politiet har mye å gjøre, men i en så alvorlig sak bør det kunne forventes at politiet gir en lett forståelig og overbevisende vurdering for sin avgjørelse, sier Johansen til Dagbladet.  

Håkon Heyerdahl i NGI sier:

- Jeg tror de fleste vanlige mennesker vil tenke at hvis man gjør noe på sin eiendom, og forårsaker en form for ulykke eller katastrofe, vil det være naturlig å se på ansvarsforholdet.

Grense på tre meter

I tillatelsen som ble gitt til grunneieren Hans-Ove Kirkeby i 2014, fikk han lov til å gjøre en såkalt «bakkeplanering» for å gjøre et område på eiendommen egna for landbruk. Det skulle være et «mindre tiltak». Ifølge lovverket kunne ikke terrenget endres mer enn tre meter i høyden. Slik kommunen tolker tillatelsen, var det heller ikke tillatt å kjøre inn løsmasser utenfra.

En annen forutsetning som ble stilt av kommunen, var at tiltaket ikke skulle føre til skred.

Tall fra selskapet Norsk Gjenvinning, som tok på seg jobben å utføre planeringen, viser at det ble kjørt inn rundt 80 000 kubikkmeter masser utenfra. Målinger gjort av NGI viser at det i flere områder ble fylt på langt høyere enn tre meter, blant annet i området der skredet løsnet. I kanten av skredgropa var det fylt på minst fem meter, ifølge NGI-rapporten.

Norsk gjenvinning og Hans-Ove Kirkeby sier de har forholdt seg til tillatelsen fra kommunen, og avviser at den ble brutt.

De viser også til at kommunen skrev i tillatelsen i 2014, at NGIs kvikkleirekart viser at området «ligger utenfor fareområde for kvikkleireskred».

I realiteten viste kartene bare i hvilke områder det var kartlagt kvikkleirefare, og sa ingenting om grunnforholdene i områdene som ikke var kartlagt. Sørum kommune har innrømmet at de misforsto kartene, og har tatt selvkritikk i et intervju med Dagbladet.

Utløst av massepåfylling

Etter to år henla politiet saken. De viste til at «den sakkyndige rapport fra NGI viser at årsaken [til skredet] var påfylling av masse, men konkluderer ikke med at mulig påfylling utover tillatelsen var nødvendig for at raset fant sted».

Politiadvokat Bjørn Arne Tronier i Øst politidistrikt utdypet henleggelsen for Romerikes blad. Da sa Tronier at «skredet kunne også ha skjedd om det kun var fylt på med tre meter med masse».

Dette står det ikke et ord om i den 106 sider lange sakkyndige rapporten politiet viser til.

Døde: Paulius Kuliesius (27). Foto: Privat
Døde: Paulius Kuliesius (27). Foto: Privat Vis mer

Før jul 2019 gjorde Dagbladet geoteknikerne som gransket skredet oppmerksomme på politiets henleggelse. Håkon Heyerdal som ledet arbeidet med å undersøke skredårsaken, skrev da følgende i en epost:

«NGI-rapporten sier ikke at skredet ville løsnet med 3 m oppfylling. Det mener vi ikke. Hvis politiet sier det, kan det virke som de har misforstått.»

Politiet tok ikke kontakt

- Vi har jo egentlig vist veldig tydelig at det var fylt betydelig mer enn tre meter i det området som raste ut. Så da raste det jo ikke på tre meter, men på en større oppfylling, sier Heyerdahl i et intervju.

Politiet tok, ifølge Heyerdahl, ikke kontakt med NGI i forbindelse med henleggelsen.

- Hvis de hadde spurt oss, ville vi ikke sagt at rapporten viser at skredet også kunne gått ved tre meter, sier han.

Døde: Arturas Miskinis (46). Foto: Privat
Døde: Arturas Miskinis (46). Foto: Privat Vis mer

Det rapporten imidlertid er klar på, sier han, er at tre meter som en generell grense, ikke er en garanti mot skred i utsatte områder.

- Generelt rasfarlig område

I en epost til Dagbladet skriver politiadvokat Tronier at han «ser at formuleringen kan oppfattes annerledes enn den var ment».

«Politiet er selvfølgelig av den oppfatning at NGI-rapporten kan legges til grunn, og at skredet ble utløst fordi man fylte på den angitte mengde ”på toppen”. Det jeg søkte å påpeke var at det var et generelt rasfarlig område med kvikkleire som man ikke kjente omfanget/farepotensialet av på forhånd.»

Døde: Darius Cukas (43). Foto: Privat
Døde: Darius Cukas (43). Foto: Privat Vis mer

I henleggelsen viser Tronier til at brudd på Plan- og bygningsloven primært medfører en forvaltningsmessig reaksjon fra kommunen.

Tronier er forelagt kritikken i denne saken, men har foreløpig ikke svart på den.

- Uheldig

Heyerdahl ved NGI kaller det «uheldig» at saken ble henlagt. Han mener det er flere grunner til at retten burde vurdert hvem som har ansvaret for at skredet gikk.

- Det ene er jo hva som skjer i en sak hvor du holder deg innenfor retningslinjer og tillatelser du har fått. Det andre er det generelle ansvaret for stabilitet i områder der du foretar tiltak. Det tredje er at her er det helt åpenbart at man ikke har holdt seg innenfor tillatelsen man fikk av kommunen, selv om det også kan stilles spørsmål ved om tillatelsen var så godt fundert, sier han.

Atle Sønsteli Johansen, leder av LOs juridiske kontor, har gått gjennom sentrale deler av etterforskningsmateriale, som Dagbladet har fått innsyn i.

- Henleggelsen burde etter mitt syn vært påklaget, sier han.

- Det kunne bidratt til en bedre opplysning av eventuelle strafferettslige forhold i saken, sier han.

Bistandsadvokatene for de etterlatte varslet klage på henleggelsen, men leverte aldri noen begrunnet klage til statsadvokaten. Morten Engesbak, bistandsadvokat for de pårørende etter Darius Cûkas, vil ikke utdype hvorfor det ikke ble levert en reell klage.

Sandra Latotinaite, som representerer de etterlatte i de to andre familiene, har ikke svart på spørsmål fra Dagbladet.

Enormt skred: Kvikkleireskredet dekket et enormt området. Bildet viser traktoren de tre omkomne befant seg ved da skredet gikk. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
Enormt skred: Kvikkleireskredet dekket et enormt området. Bildet viser traktoren de tre omkomne befant seg ved da skredet gikk. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix Vis mer

- Merkelig

Politiet opprettet en undersøkelsessak umiddelbart etter raset 10. november 2016. I begynnelsen av februar 2017 var samtlige avhør gjennomført. I mars 2017 ble det innhentet kommunale dokumenter, og i juli samme år kom NGI-rapporten om årsaken.

Etter dette skjedde det ikke mer i saken før den ble henlagt i desember 2018, viser Dagbladets innsyn i politidokumentene. Ingen ble noensinne mistenkt eller siktet. Det er ikke foretatt beslag. Ingen ble konfrontert med NGIs konklusjon om at raset skyldtes påfyllingen av masser, at det var fylt på langt høyere enn tillatelsen åpnet for, og at det burde vært gjort geotekniske undersøkelser på forhånd.

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen mener etterforskningen har klare mangler:

- Dersom påfyllingen av masse er sannsynlig årsak til ulykken, oppstår flere spørsmål som politiet, etter det jeg kan se, ikke har tatt stilling til. Det er merkelig at politiet ikke tar stilling til om påfyllingen var i strid med tillatelsen fra kommunen, sier LO-advokaten.

- I første rekke er det tiltakshaver (grunneier. Red. anmerkn.) som vil være ansvarlig for brudd på tiltaket, men også Norsk Gjenvinning og andre som har vært involvert i tiltaket, kan da ha et strafferettslig ansvar, legger han til.

Knapp begrunnelse

Johansen kaller det «en stor svakhet ved henleggelsen» at politiet heller ikke skriver hvilke straffebestemmelser de har vurdert.

-Når det faktum som politiet legger til grunn også er meget knapt beskrevet er det svært vanskelig å vurdere eller etterprøve politiets vurdering, sier han.

Johansen sier videre at «det synes å være allment kjent at det kan være risiko for jordskred ved massepåfylling».

- Dette tilsier at alle involverte, også Norsk Gjenvinning, må ta alle nødvendige forholdsregler, og forsikre seg om at de opptrer helt i henhold til lov og forskrifter.  

Også Heyerdahl ved NGI kritiserer Norsk Gjenvinning.

- Hvis du som en profesjonell aktør ikke skjønner at denne typen oppfylling kan føre til et skred i et område som dette, og at du er nødt til å gjøre en geoteknisk prosjektering, må du ikke ta på deg sånne oppdrag, sier han.

- Ikke straffbare forhold

Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning, skriver følgende i en epost til Dagbladet:

«Dagbladet har omtalt og vi har kommentert denne dypt tragiske hendelsen tidligere. Vi har lagt merke til at det er mange til dels motstridende meninger om årsakene til raset og hva som kunne vært gjort annerledes. Politiet har imidlertid konkludert med at det ikke foreligger straffbare forhold.

Vi vet at kommunen vurderer enkelte sider ved tillatelsen som de i sin tid ga, og vi bistår kommunen og grunneier med å svare på spørsmål. Derimot er det vår mening at de påståtte avvikene ikke er bakgrunnen for at det tragiske raset skjedde. Det er uansett viktig at alle involverte parter gjennomgår den alvorlige hendelsen for å lære og at alle vurderer tiltak som kan forhindre gjentagelse. Det har vi også gjort i Norsk Gjenvinning.»