Mange trodde det skulle bli en kortvarig krig da mektige Russland gikk til angrep flere steder i Ukraina natt til 24. februar 2022. En rekke eksperter har pekt på at Vladimir Putin trodde at Ukraina ville legge ned våpnene og overgi seg uten særlig motstand. Slik ble det ikke.
Den russiske militærmaskinen har vist seg mindre kompetent enn ventet, og har gått på en rekke nederlag i Ukraina.
Putins tabber har kommet på rekke og rad gjennom krigen, mener eksperter. Vesten har også fått verdifull kunnskap, særlig om én ting:
- Det russiske statsapparatet og deres militære styrker var ikke så høye og mørke som vi skulle ha det til, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole til Dagbladet.
Strategisk svikt
Dagbladet har snakket med flere eksperter som mener Vladimir Putin har begått flere «veldig alvorlige feil» i invasjonens innledende fase, og som er medvirkende til at det blir en langvarig utmattelseskrig:
- Putin trodde ukrainerne ville gi seg raskt, og at det ville være bred støtte for russisk «frigjøring». De russiske styrkene ville nærmest ønskes velkommen.
- Han trodde Vesten var splittet, og at det ville ta lang tid å enes om støtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland.
- Det ukrainske militæret har vist seg langt mer kompetente enn det den russiske presidenten trolig regnet med. På den andre sida har Russland vist seg langt mindre kompetente enn det som var ventet.
- Krigen i Ukraina har gitt nytt liv til Nato.
- Krigen har skremt de viktige bufferstatene Sverige og Finland inn i armene til erkerivalen i vest, USA.
- Krigen har trukket de russiske styrkene inn i en hengemyr i Europas nest største land.
- Jeg tror den største tabben til Putin er annekteringen av de fire nye fylkene. Det er uklart hva som ble annektert, det ble ikke gjort noe seriøst forsøk på å få «folkeavstemningene» til å framstå som troverdige, og den militære evnen til å forsvare anneksjon er ikke der, sier Iver B. Neumann, Russland-forsker og direktør ved forskningsinstituttet Fridtjof Nansens Institutt (FNI).
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger