STØRST: Ronald Tuft er teknisk direktør og eier av Hero Norge, den desidert største private aktøren innen asylmottak. Private aktører har tjent hundrevis av millioner på asylboomen det siste tiåret, og sitter på det rødgrønne gren. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / Dagbladet
STØRST: Ronald Tuft er teknisk direktør og eier av Hero Norge, den desidert største private aktøren innen asylmottak. Private aktører har tjent hundrevis av millioner på asylboomen det siste tiåret, og sitter på det rødgrønne gren. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / DagbladetVis mer

Eksplosiv asylprivatisering under de rødgrønne

Norsk Folkehjelp, den siste store ideelle aktøren, med varsku: - Vi er helt på smertegrensa, sier generalsekretær Liv Tørres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er et uttalt politisk ønske om en tredeling av asylmottaksdriften: De offentlige mottakene skal suppleres av ideelle organisasjoner og private aktører.

Men ferske tall viser at regjeringens praktiske politikk er i ferd med å smadre regjeringens ønskede politikk.

Mens det i 1990 var 12,5 prosent private aktører, har denne andelen i 2012 økt til hele 76,8 prosent. I samme periode har andelen ideelle aktører falt fra 22 til 7,4 prosent.

Slår alarm Norsk Folkehjelp, den siste store ideelle aktøren, er så presset at de vurderer å legge ned hele sin mottaksvirksomhet. Det vil i så fall bety slutten for ideelle, frivillige aktører innen drift av asylmottak:

- Vi er helt på smerteterskelen, enkelt og greit. Det kan ikke være meningen at ideelle organisasjoner skal subsidiere norsk asylpolitikk. Vi driver på et økonomisk minimumsnivå, og kan ikke kutte ytterligere, fortviler generalsekretær Liv Tørres.

Snart faller øksa over to av Norsk Folkehjelps ni gjenværende mottak. Tørres er tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet, men går rett i fleisen på sine egne:

- Jeg vil si det så klart som at dagens politikk tvinger ideelle, frivillige aktører ut av mottaksdriften. Med dagens anbudssystem undergraves målet om å ha med frivillige fullstendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener at pris vektlegges i for stor grad i anbudsprosessene, og at frivillige aktiviteter, språkopplæring og lokalt inkluderingsarbeid ikke verdsettes i stor nok grad. Det favoriserer de private, mener Tørres.

- Våre ansatte har et tariffestet lønnsnivå og pensjonsrettigheter. Det taper vi på i konkurransen mot de private, som har lavere kostnader på arbeidskraften sin.

Rødgrønn privatisering Tallene viser at privatiseringen for alvor skjøt fart da de rødgrønne kom til makten i 2005. Året før, under borgerlig styre, var det henholdsvis 66,4 prosent private og 14,2 prosent ideelle.

- Denne typen drift bidrar ikke til å gjøre norsk asylpolitikk bedre, snarere tvert om. Nå både håper og regner jeg med at regjeringen summer seg, og rydder opp, sier Tørres.

Norsk Folkehjelp får delvis støtte av tidligere Ap-statsråd Gunnar Berge. Han ledet utvalget som i fjor la fram rapporten «I velferdsstatens venterom». Utvalget understreket behovet for å sikre at private aktører ikke driver en for stor del av mottakene.

-Vi ble overrasket da vi fikk tallene på bordet, og så den høye andelen av privat drift. Dette har skjedd uten at det er uttrykt politikk. Da konkurranseutsetting ble vedtatt, tror jeg neppe noen hadde sett for seg en så til de grader sterk privatisering som vi har fått, sier Berge til Dagbladet.

Han mener de private vinner fordi de er mer profesjonelle og effektive i anbudsprosessen.

SMERTETERSKEL NÅDD: Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp. sier de er nødt til å trekke seg ut av mottaksdrift dersom ikke regjeringen tar grep om anbudspolitikken. Foto: Norsk Folkehjelp.
SMERTETERSKEL NÅDD: Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp. sier de er nødt til å trekke seg ut av mottaksdrift dersom ikke regjeringen tar grep om anbudspolitikken. Foto: Norsk Folkehjelp. Vis mer

- Pris er selvfølgelig en viktig faktor, men det forklarer ikke alt. De private har mer effektive beslutningsmekanismer, og er raskere til å bygge opp og ned kapasiteten. Her må de frivillige og det offentlige rett og slett skjerpe seg, sier Berge, og legger til:

- Samtidig er det ikke ønskelig med en så skjev fordeling dersom man ønsker et mangfold på dette feltet. Vi foreslo en del grep, blant annet mer langsiktige kontrakter.

Varsler tiltak Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) i Justisdepartementet sier at departementet er opptatt av problemstillingen.

- Det er ønskelig at andelen kommunale og ideelle driftsoperatører ikke reduseres ytterligere, og gjerne går noe opp. Vi er i ferd med å vurdere konkrete tiltak, blant annet med utgangspunkt i kunnskapen fra Berge-utvalget sier han til Dagbladet. 

At utviklingen har skutt fart under de rødgrønne, forklarer han med den store tilstrømmingen av asylsøkere til Norge i 2008/2009. Da var de private, kommersielle aktørene raskere på pletten enn de ideelle, ifølge Thorshaug.  

- Private, kommersielle aktører generelt sett er raskere til å legge inn tilbud om mottaksdrift på kort varsel.  Selv om vi ønsker en balansert tredeling, har det viktigste for oss vært sikre et effektivt asylforvaltning og forsvarlig mottakssystem.  Målet er at asylsøkere bor i mottak kortest mulig. Saksbehandlingstiden har gått betydelig ned, langt flere med avslag på søknad om asyl blir utsendt eller returnerer frivillig, og man får raskere bosatt dem som får opphold. Dette er viktig for en effektiv og human asylpolitikk, sier han.

- Men det går nå altså rett vei.  De ferskeste tallene viser at andelen private har gått noe ned siden 2010, mens andelen kommunale har gått tilsvarende opp, legger han til.

-Er dagens system for dårlig til å vektlegge  frivillighet i anbudsprosessene?

- Nei. Det er ikke systemet det er noe galt med, men vi vurderer om det er grunnlag for å  gjøre noe med rammene.