Eksplosiv retrett

Det tok 22 år før israelerne sa seg villige til å gjennomføre FN resolusjon 425 som krever en israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder i Sør-Libanon. I tråd med resolusjonens tekst driver FNs spesialutsending Terje Rød-Larsen skytteldiplomati i området.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Rød-Larsen var i Beirut torsdag for å drøfte fred, pågikk det harde sammenstøt mellom israelske soldater og geriljagrupper fra den shia-muslimske Hizbollah-militsen. Som gjengjeldelse for at Hizbollah skjøt Katusja-raketter inn i Israel, bombet israelerne kraftforsyningen til Beirut for andre gang i år. Som vanlig er det uskyldige sivile som lider.

  • Israels statsminister Ehud Barak gikk til valg på at han skulle trekke sine soldater ut av hengemyra Libanon i løpet av sommeren 2000. Invasjonen i 1978 ble gjennomført for å stanse palestinske angrep mot Nord-Israel. Gjennom en ny invasjon i 1982 klarte israelerne å jage palestinerne nordover, men det førte bare til at de fikk en ny fiende, shia-muslimske geriljasoldater. Israelerne og deres allierte i Den sør-libanesiske hær, SLA, har stått maktesløse overfor Hizbollahs mange angrep, enkelte av dem selvmordsaksjoner.
  • Ehud Barak har erklært at tilbaketrekningen fra den såkalte «sikkerhetssonen» skal være gjennomført innen 7 juli. De første lastebilene med israelsk utstyr har allerede passert grensa. Tross de harde kampene de siste dagene, akter israelerne å holde tidsplanen.
  • Egentlig hadde Barak satset på å forlate Libanon som en del av en fredspakke med Syria. Syrerne har nemlig brukt Hizbollah-angrep mot israelerne som et «forhandlingskort», der gevinsten skulle være å få tilbake de okkuperte Golan-høydene. Nå står fredsforhandlingene i stampe, men israelerne trekker seg altså likevel ut av Libanon. Det er en situasjon Syrias president Hafez al-Assad liker dårlig. Likevel har han godtatt av FN-styrkene i Sør-Libanon nå tar over kontrollen i de områdene israelerne forlater. Det er FN-styrkenes rolle i tida framover Terje Rød-Larsen i disse dgaer diskuterer med partene i området.
  • Hizbollahs retorikk går ut på at organisasjonen fører «hellig krig» mot Israel. Så lenge israelerne har okkupert Sør-Libanon, har Hizbollah hatt et legitimt grunnlag for å drive motstandskamp. Når israelerne er ute av området, er egentlig Hizbollahs militære eksistensberettigelse slutt. Spørsmålet er om militsen, som den sterkeste libanesiske maktfaktoren i området, vil godta noe slikt.
  • Myndighetene i Beirut har gjort det klart at de ikke vil at den libanesiske hæren umiddelbart skal overta kontrollen over Sør-Libanon. Det ville naturligvis vært best for freden, men ikke for syrerne som kontrollerer Libanons regjering. Fremdeles regner nok Hafez al-Assad med bruke Libanon som en brikke i fredspillet. Det rammer den libanesiske sivilbefolkningen.
  • Det hersker stor uvisshet om hva som vil skje med de

2 500 SLA-soldatene etter at israelerne trekker seg ut. En del SLA-folk vil få bosette seg i Israel sammen med sin familie, men det er uklart hvor mange. Libanesiske myndigheter ser på SLA som quislinger og både offiserer og soldater risikerer harde straffer. Den kristne SLA-ledelsen sier de vil fortsette å slåss mot Hizbollah selv uten israelsk nærvær i Sør-Libanon.

  • Det kan altså bli eksplosivt i Sør-Libanon etter den 7. juli. Som om ikke kamper mellom SLA og Hizbollah skulle være nok, truer også palestinske militæraksjoner. Palestinerne i flyktningleirene i Libanon føler seg forrådt av Yassir Arafat etter Oslo-avtalen med Israel. Palestinske geriljagrupper har sakte, men sikkert bygd seg opp igjen i Sør-Libanon etter at de ble jagd nordover av israelerne for snart 18 år siden. Nå ønsker en del palestinere å gjenopta angrepene mot Israel fra libanesisk område. Libanons president Emile Lahud har bedt om at FN-styrker må gå inn i de palestinske flyktningeleirene og avvæpne geriljasoldatene. Det kan bli en nesten umulig oppgave.
  • Sett på bakgrunn av at det igjen kan bli borgerkrig i Sør-Libanon, er det ikke så rart at mange libanesere er imot den israelske tilbaketrekningen på nåværende tidspunkt. Etter borgerkrigen som herjet Libanon fra 1975 til 1990, frykter mange også at en konflikt i sør i landet kan spre seg. Den vanlige libaneser vet også at israelerne kan bruke sitt mektige flyvåpen i gjengjeldelsesaksjoner, selv om det ikke befinner seg en eneste israelsk soldat på libanesisk jord.
  • Mange utfordringer venter Terje Rød-Larsen. Hvordan skal for eksempel en utvidet FN-styrke klare å holde partene fra hverandre i makttomrommet etter isralerne? Framgang i fredsforhandlingene mellom Syria og Israel synes å være det eneste som kan hindre en gloheit sommer i Sør-Libanon.

jan-erik.smilden@dagbladet.no