Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Eksportere Norge?

Vil vår modell for økonomisk politikk kunne fjerne fattigdommen i mange utviklingsland?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER NORGE som er bra, heter det i harselas-visa. Det er typisk norsk å være god, sa Gro. Og når radikale økonomer i nettverket Røst snekrer sammen sin sjette artikkelsamling: «Utvikling», kan vi godt ty til en variasjon over samme tema som tittel. Verden kan lære av vår oljepolitikk. Vår modell for økonomisk politikk ville kunne fjerne fattigdommen i mange utviklingsland, og en norsk-liknende pengepolitikk ville muligens, i prinsippet, ha noe for seg i mange u-land, leser vi. Økonomnettverket bak utgivelsen er imidlertid ikke ute på nasjonalistisk skryteoppdrag. Snarere forsvarer de klassiske trekk ved en sosialdemokratisk regulert økonomi, som en kontrast til markedsliberalismen. Et resonnement vi finner igjen i flere av artiklene er at naturressurser ikke nødvendigvis er en rikdom for et samfunn. Først når det har institusjoner som kan ivareta, forvalte og fordele ressursene er det en fordel. Og helst bør institusjonene likne på de sosialdemokratisk oppbygde i Norge og i Skandinavia. Utviklingsminister Erik Solheim, som er bidragsyter til heftet, viser hvordan oljerike Ural i Russland ikke kan vise noen tegn til rikdom hos folk flest, mens det i Sør-Korea, helt uten naturressurser, er høy levestandard. Likevel representerer naturressursene et stort potensial for forbedring av levekår i landene som har dem, mener Solheim. Han viser til samarbeidet med Bolivia hvor landets myndigheter ønsker å bruke oljeinntektene til fattigdomsreduksjon.

KALLE MOENE vurderer i sin artikkel hvorvidt «den skandinaviske modellen» kan være en utviklingsstrategi for u-land. Økonomiprofessoren viser til at denne samfunnsmodellen, med sosiale forsikrings- og velferdsordninger, har vokst fram historisk og funnet sin form etter mye prøving, feiling, og interessemotsetninger. Slik sett kan vi vanskelig se for oss modellen som en eksportartikkel. Men andre land kan kanskje lære, skriver Moene, at gode velferdsordninger og små lønnsforskjeller kan gi vekst og velstand for samfunn hvor fattigdommen er stor i dag. Moenes forklaring på de små lønnsforskjellers gode er i korthet slik: Når alle bedrifter må holde seg på et visst lønnsnivå, vil de minst lønnsomme bedriftene gå dukken, mens de mest avanserte vil få større overskudd og generere nye arbeidsplasser. Slik flyttes ressurser fra virksomheter med lav produktivitet til virksomheter og sektorer med høy produktivitet. Slik er det ikke i u-land. Der kan magert lønnet arbeidskraft holde liv i bedrifter og stenge for modernisering og utvikling.

NÅR DET GJELDER pengepolitikken kan fattige land lære av Norges erfaringer av å ha et inflasjonsmål. Det vil i mange land kunne få ned inflasjonen og stabilisere valutakursen, forutsatt at de har balanserte offentlige budsjetter. Det er imidlertid vanskelig å få til.