Ekstrem ambassadør

President Bush får ikke godkjent sitt førstevalg til FN-ambassadør. John Bolton er for ekstrem, og presidenten mobiliserer ikke lenger velgere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GEORGE W. BUSHS første presidentperiode var John Bolton statssekretær i Det amerikanske utenriksdepartementet med ansvar for våpenkontroll. På det området sørget Bolton for full stans. Det var i tråd med Boltons syn på nesten alle internasjonale avtaler, som han ser som en hemsko for USAs frie utfoldelse. Den egentlige jobben hans var å være utenriksminister Colin Powells onde ånd, som rapporterte tilbake til Det hvite hus om Utenriksdepartementet og ellers la kjelker i veien for så mange som mulig av Powells initiativ. Da Condoleezza Rice tok over Powells jobb, var en av hennes første handlinger å fjerne Bolton. Rice ønsket ikke å ha en slik bremsekloss i sitt departement nå som Powell var borte. Hennes grep var å gi støtte til president Bushs utnevnelse av Bolton til jobben som USAs FN-ambassadør. Utnevnelsen var en provokasjon mot FN og mot alle som mener at FN er viktig i dagens verden.

TIDLIGERE var dette en stilling med plass blant presidentens nærmeste rådgivere, nesten på linje med utenriksministeren og forsvarsministeren. Noe av det første Bush gjorde da han etterfulgte Bill Clinton, var å gradere ned stillingen til nivået under.Ambassadørposten i New York har stor symbolsk betydning, særlig for mange demokrater (og noen republikanere) som er uenige i presidentens FN-syn. Bush nominerte Bolton og erklærte at hans kritiske syn på verdensorganisasjonen vil være både nødvendig og positivt for den reformprosess som FN nå går gjennom. Bush avfeide den stormen av kritikk som reiste seg mot utnevnelsen. I løpet av de tre månedene som er gått siden utnevnelsen, har den ene redaksjonen etter den andre både i USA og i resten av den vestlige verden, gravd fram Bolton-sitater som det om at Sikkerhetsrådet bare bør ha ett medlem, nemlig USA, fordi det vil reflektere de reelle maktforholdene i verden. Bush var likevel sikker på at det mandatet han fikk ved valget i november i fjor, betyr at ingen direkte vil utfordre eller betvile presidentens beslutninger.

FREMDELES har ikke Senatet godkjent utnevnelsen. En mer samlet demokratisk opposisjon enn på mange år blokkerer Bolton med filibuster. Det trengs et flertall på 60 av Senatets 100 senatorer for å bryte en filibuster, og forleden manglet den republikanske lederen i Senatet, Bill Frist, stemmer fra 6 senatorer for å oppnå det. Det betyr at støtten til Bolton minker. Ved en første avstemning manglet Frist bare tre stemmer.Nå krever Boltons tilhengere, som kommer fra de mest reaksjonære, isolasjonistiske og FN-fiendtlige grupper i amerikansk politikk, at presidenten benytter seg av muligheten til å foreta en midlertidig utnevnelse mens Kongressen har sommerferie. Da kan Bolton sitte i 18 måneder. Det vil i tilfelle svekke Boltons autoritet i FN, men framfor alt vil det sette mye vondt blod i Washington og redusere presidentens muligheter til å oppnå de kompromissene han trenger i Kongressen for å få vedtatt noen reformer av betydning i sin andre presidentperiode.

BOLTON-FIASKOEN er blitt en symbolsak i analysene der det hevdes at presidenten og hans rådgivere overvurderte mandatet Bush fikk ved valget i november i fjor, og undervurderte den voksende motstanden både i Washington og ellers i landet mot presidenten. I løpet av de siste ukene er det kommet meningsmålinger der et flertall mener at Bush villedet amerikanerne da han gikk til krig mot Irak.I natt talte presidenten direkte til folket i et forsøk på å snu fallet i oppslutningen om hans politikk. I en meningsmåling gjort av Gallup nylig sa 56 prosent av svarerne at krigen mot Irak «ikke var verd kostnadene». For første gang var det flertall mot å sende flere styrker til Irak.De færreste amerikanere vet hvem John Bolton er, eller hva USAs FN-ambassadør foretar seg. Men de politikerne som motarbeider utnevnelsen av ham, ser at oppslutningen om presidenten og hans politikk er synkende blant velgerne. Dermed finner de tida inne til å markere avstand mellom seg og den politikken Bush og Bolton står for. I denne konfrontasjonen er John Bolton et effektivt symbol.