Bombepåstander mot russisk etterretning:

- Ekstrem eskalering

Amerikanske og europeiske myndighetspersoner mistenker russisk etterretning for å ha dirigert en høyreekstrem gruppe til å sende brevbomber til nøkkelmål i Europa.

TRUSSEL: Brevbombene som ble sendt inneholdt små mengder sprengstoff og metallkuler, og skulle skape en kortvarig ildkule da de ble åpnet. Her fra USAs ambassade i Spania. Foto: Oscar del Pozo / AFP / NTB
TRUSSEL: Brevbombene som ble sendt inneholdt små mengder sprengstoff og metallkuler, og skulle skape en kortvarig ildkule da de ble åpnet. Her fra USAs ambassade i Spania. Foto: Oscar del Pozo / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Seks brevbomber ble sendt til ulike adressater i Spania i slutten av november og begynnelsen av desember i fjor: Ukrainas og USAs ambassader, Statsministerens kontor, forsvarsdepartementet, en spansk jagerflybase og en våpenprodusent.

Forsendingene inneholdt små mengder sprengstoff, men ingen ble drept; en ansatt ved den ukrainske ambassaden i Madrid fikk skader i ei hånd da han åpnet den ene konvolutten.

Men det har blitt stemplet som terrorhandlinger med potensielt dødelige utfall.

Hvem som sendte brevene, har vært et spørsmål siden. Ingen har tatt på seg ansvaret. Det er imidlertid mistenkt at de kan knyttes til Spanias støtte til Ukraina i krigen. En 74 år gammel mann er så langt pågrepet i saken.

BLE SPERRET AV: Valget av mottakere av bombene har skapt mistanker om at det kan være knyttet til Spanias støtte til Ukraina i krigen. Her fra Ukrainas ambassade i landet. Foto: Oscar del Pozo / AFP / NTB
BLE SPERRET AV: Valget av mottakere av bombene har skapt mistanker om at det kan være knyttet til Spanias støtte til Ukraina i krigen. Her fra Ukrainas ambassade i landet. Foto: Oscar del Pozo / AFP / NTB Vis mer

E-tjenesten: Bruker alle verktøyene

I tillegg til den pågrepne mannen, har etterforskningen sentrert seg mot russisk etterretning de siste ukene, ifølge New York Times. Det undersøkes om de kan ha spilt en rolle og sendt bombene gjennom en av deres «proxy»-grupper - en gruppe de har fått til å handle på vegne av seg.

Dermed kan ikke forsendingene spores tilbake til russiske myndigheter direkte, og det kan være et signal på at de tester nye måter å angripe mål i Europa på.

- Det er kjent at Russland har brukt og bruker sammensatte virkemidler (det vil si alle verktøyene i statens verktøykasse) i sin maktprojeksjon, og forsøker å svekke samholdet i den vestlige alliansen, påpeker den norske Etterretningstjenesten overfor Dagbladet, uten å ville kommentere mer rundt operative forhold, utover:

- Vi følger med på all russisk aktivitet.

Dagbladet har vært i kontakt med den russiske ambassaden i Oslo, som sier at de ikke kjenner til NYT-saken.

- Det høres ut som konspirasjonsteorier, skriver de i en e-post.

ENSOM: Russlands president Vladimir Putin feiret julegudstjenesten i Moskva som ensom tilskuer i en katedral i Kreml - nå forklares det hvorfor. Video: AP / Dagbladet TV Vis mer

- Uvanlig, men mulig

Hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, sier at Russland har en historikk med å så tvil og bekymring på det politiske plan i utlandet, men også likvidering av avhoppere.

- Så de har vist at de har et apparat som er kapabelt til å utføre slike operasjoner, sier han.

Han sier at Russland imidlertid har vært mest aktive på cyberfronten, og viser blant annet til angrepet på Stortinget sommeren 2020, som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener den russiske militære hackergruppen «Fancy Bears» står bak.

- De har vært mest aktive med påvirkningskampanjer og angrep i det digitale rom, så hvis de nå har utført fysiske angrep på ikke-russere i europeiske land, er det uvanlig, vil jeg si, forklarer Røseth.

- Men mulig, legger han til.

Han presiserer at det er vanskelig å si hvorvidt Russland har spilt en rolle i brevbombene uten å vite mer om bevisene i saken.

- Lokkene regime

Det er den høyreekstreme russiske imperiebevegelsen (RID) som russiske etterretningsagenter kan ha fått til å sende bombene, ifølge New York Times.

Postdoktor ved C-REX - Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), Kacper Rekawek, sier at det generelt er mye som lokker ekstremister ved Russland.

- Mange lar seg tiltrekke gjennom det autoritære regime og tankesettet; mange er drevet av ekstrem nasjonalisme og ideologiske retninger, sier han til Dagbladet.

Rekawek forteller at Russland også har vært flinke til å samle likesinnede fra både ytre høyre og venstre fløy, og bygget nettverk verden over.

- De har gitt dem muligheter og spillerom, mot et kanskje underliggende løfte om at de kan tilby dem tjenester i framtida.

- Men Russland har for det meste tatt i bruk slike grupper til å spre desinformasjon, så hvis de har tatt dem i bruk til å bedrive terrorhandlinger i Europa nå, er det en ekstrem eskalering - en eskalering som har stor fallhøyde og kan få store konsekvenser hvis de blir tatt, legger ekstremismeforskeren til.

Røseth deler den oppfatningen, og sier at Russland kan risikere å bli stemplet som en terrorstat av flere og at Nato blir dratt inn i konflikten.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer