Advarer etter ny rapport:

Ekstrem utslippsøkning: - Større enn ventet

Forskere advarer nå om en enorm oppgang i CO₂-utslipp etter pandemien. - Vi trenger å kutte utslipp raskt, sier norsk klimaforsker.

STORE UTSLIPP: Formålet med Parisavtalen er å «styrke den globale responsen på trusselen som klimaendringene utgjør». Illustrasjonsfoto: NTB / Reuters / Phil Noble.
STORE UTSLIPP: Formålet med Parisavtalen er å «styrke den globale responsen på trusselen som klimaendringene utgjør». Illustrasjonsfoto: NTB / Reuters / Phil Noble. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

En ny forskningsrapport maler et dystert bilde av framtida.

Analysen ble presentert på klimatoppmøtet i Glasgow, hvor nesten alle verdens land deltar i årets klimaforhandlinger.

Globale utslipp sank med 5,4 prosent i 2020, som følge av nedgang i økonomisk aktivitet og nedstengning av samfunnet.

Etter den positive nedgangen hevder nå forskere at utslippene vil nærme seg nye rekorder.

I en vurdering gjort av «Global Carbon Project», anslår de at utslippene av fossilt brensel vil øke med 4,9 prosent bare i år.

- Vi ventet en form for tilbakegang i 2021. Jeg mistenker at denne oppturen er litt større enn mange forventet, sa Glen Peters, medforfatter og forskningsdirektør ved CICERO, Senter for internasjonal klimaforskning i Oslo, til The Independent.

- Bekymringsfull

Forskningen viser at CO₂-utslipp fra bruk av kull og gass sannsynligvis vil vokse mer i 2021 enn de falt i 2020.

- Det mest bekymringsfulle funnet er at vi ikke har klart å snu trenden, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker i CICERO til Dagbladet.

Han er medforfatter av studien som viser at vi er tilbake hvor vi startet før corona, når det kommer til utslipp av CO₂.

- Verden har ikke brått endret seg i grønn retning etter pandemien. Det er ikke positivt i forhold til hva man håpet på, men det er ikke beksvart sammenliknet med de vi hadde fryktet for noen år siden, sier Korsbakken.

Han tilføyer:

- Samtidig er det på ingen måte bra i forhold til hva man gjerne skulle ha sett.

NESTEN REKORD: En graf fra Global Carbon Project viser hvor mye utslippene er forventet å øke i 2021. Foto: Global Carbon Project.
NESTEN REKORD: En graf fra Global Carbon Project viser hvor mye utslippene er forventet å øke i 2021. Foto: Global Carbon Project. Vis mer

Seniorforskeren sier funnet viser at den såkalte «green recovery», som mange snakket om før pandemien, ikke har skjedd. Derfor håper han at «hoppet» i de påviste utslippene bare vil være midlertidig.

- Dette er ikke et godt tegn og vi trenger å kutte utslippene raskt.

SYLFREKT: COP 26 er i gang i Glasgow. Utenfor sto Greta Thunberg og sang satiriske kampsanger sammen med andre klimaaktivister. Video: AP / NEWSFLARE / Agisilaos Koulouris / Peter Cassidy Vis mer

Må holde løfter

- Hvordan kan man endre denne trenden?

- Den eneste måten å endre dette på er å erstatte bruken av fossil energi med bruken av ikke-fossil energi. For å få fart på det grønne skiftet er det viktig at vi ikke lar oss blende av energikrisen som pågår nå, og at rike land følger opp løftene sine om å skaffe finansiering i henhold til Parisavtalen.

Seniorforskeren mener de pengene har latt vente på seg.

I tillegg nevner han viktighetsgraden av at Kina holder løftet om å ikke finansiere nye kullkraftprosjekter i utlandet, samt hjelpen til at utviklingsland kan bygge ut grønne energikilder.

- Dersom Kina og rike land kommer på banen, så vil det være en viktig del for å forhindre en vekst i utslippene i land som fortsatt har mye økonomisk utvikling foran seg.

Korsbakken sier USA, Kina og EU har lovet endringer i henhold til utslipp innen året 2030.

Kina har lovet at utslippene skal nå toppen og begynne å gå ned. USA og EU er allerede forbi toppen. USA har lovet å redusere netto utslipp med minst 50 % i forholdt til 2005-nivå, mens EU har lovet å redusere 55 % i forhold til 1990-nivå. Begge er allerede et stykke på vei.

- Dersom vi skal ha sjans på 1,5 eller 2 graders målet, så bør de sørge for at det heller skjer før 2030 enn i 2030, sier han.

Mener Norge må bidra

- Hva betyr dette for Norge?

- Norge er et rikt land som mange andre, derfor er det forventet at vi kutter utslippene raskere enn det mindre rike land gjør. Det betyr at vi må kutte utslippene fordi vi har bedre forutsetninger for å gjøre det.

I tillegg mener seniorforskeren vi bør bidra med finansiering og kompetanse slik at mindre ressurssterke land kan kutte utslippene sine.

- Vi har CO₂ lagringsplass i Nordsjøen som vi holder på å bygge opp. Den kan bidra til karbonfangst og lagring i Europa.

Han nevner også den omstridte utvinningen av olje og gass i Norge.

- I en verden hvor man skal nå «netto null» så fort som mulig, så vil det være vanskelig å utvinne alt det som ligger i Nordsjøen uansett hvor «ren» man mener at olje og gass produksjon er tilsvarende til andre steder i verden.

Netto nullutslipp oppnås ved å fjerne minst like mye CO₂ fra atmosfæren som man slipper ut. Først da blir det balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser.

Seniorforskeren mener dette kan oppnås på tre ulike måter:

- Man kan fjerne CO₂ fra atmosfæren enten ved å fange CO₂ fra lufta direkte, ved å plante ny skog som tar opp CO₂ fra lufta, eller ved å bruke CO₂-fangst til å fange og lagre CO₂ fra forbrenning av bioenergi.

Avtale med 20 land

Studien til «Global Carbon Project» har fått stor oppmerksomhet etter å ha blitt presentert på klimatoppmøtet i Glasgow.

190 land og organisasjoner ble onsdag kveld enige om å avslutte produksjonen av kullkraft, ifølge The Independent.

Den britiske regjeringen kunngjorde at land med høy forekomst av kullproduksjon, som Polen og Vietnam, for første gang forplikter seg til å fase ut fossilt brensel. Totalt 20 land har gått med på avtalen.

Seniorrådgiver Korsbakken mener det er realistisk å tro på at løftene fra klimatoppmøtet vil bli innfridd.

- Veksten i kullkraft har bremset kraftig opp nesten alle steder i verden, mer enn det mange har turt å håpe på. Økonomien i kullkraft har blitt stadig dårligere, samtidig som Kina nå prøver å vokse i de delene av økonomien som ikke er like avhengig av høyt energiforbruk og direkte bruk av kull i energiprosesser.

Kullkraft blir ofte nevnt som en av de største miljøverstingene til global oppvarming. Å avslutte denne bruken vil ifølge eksperter være avgjørende for å få verden på rett spor, og for å kunne nå målene satt i Parisavtalen.

- Optimalt skulle utslippene gått ned i går, eller for fem år siden. Det blir feil å si innen når ting må skje, for ting må skje så fort som mulig, sier Korsbakken.

KLIMAKRISE: Boris Johnson, Storbritannias statsminister, holdt en meget engasjert tale vedrørende klimakrisen under FNs generalforsamling i New York 22. september. Video: AP Vis mer
Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer