Ekstremistskolen

De religiøse skolene i Pakistan blir anklaget for å være et sted der unge muslimske menn hjernevaskes og oppfordres til å sprenge seg selv i lufta. Et arnested for ekstremisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AKORA KHATTAK / LAHORE (Dagbladet): Hva er det, spør Hamidullah (8) med store øyne, og peker på den bærbare PC-en jeg har på fanget.

Vi er i Akora Khattak, halvannen time unna Islamabad. Stedet er mest kjent for Haqqania-madrasaen, en av de eldste religiøse skolene i Pakistan. En skole som briljerer med at talibanlederne har studert der. Den sagnomsuste talibanlederen mulla Omar og Osama bin Laden har fått æresgrader her. Dette er bin Laden-land mer enn noe annet sted. Her er han alles store helt.

DET ER HER vesle Hamidullah går på skole. Han har gått på Haqqania siden han var fem år gammel, og har lært fem av Koranens totalt 30 kapitler utenat. Hamidullah er sendt av rådgiveren ved skolen. Med små skritt og sin hvite bønnelue på hodet følger han oss inn.

Vi blir ønsket velkommen av Syed Yousef Shah (44), som venter ved hovedinngangen. Han ber oss pakke ned PC-en og fotoapparatet.

-  Jeg sier ifra når og hvor dere kan ta bilder.

Som mye annet på Haqqania-madrasaen praktiseres bildeforbudet i islam til punkt og prikke.

-  Er det sant at åtte av talibanministrene studerte ved Haqqania?

-  Ja, og vi er stolte av det, forteller Shah på vei inn i skoleområdet, før han skryter Taliban-styret opp i skyene.

FATWA: Rådgiver Syed Yousef Shah ved den konservative Haqqania-madrasaen viser fram biblioteket med flere tusen fatwaer, eller juridiske erklæringer, skolen har utstedt opp gjennom åra.
FATWA: Rådgiver Syed Yousef Shah ved den konservative Haqqania-madrasaen viser fram biblioteket med flere tusen fatwaer, eller juridiske erklæringer, skolen har utstedt opp gjennom åra. Vis mer

-  Taliban brakte ro og orden etter flere år med lovløsheter. Vi tror ikke Taliban-styret var strengt eller urimelig. Det var bare medienes propaganda, sier skolerådgiveren, som selv har undervist i årevis ved madrasaen.

Han mener det var synd at Taliban-styret ble fjernet fra makta i Afghanistan.

-  Jeg tror Taliban fremdeles er populære i Afghanistan, og at folk savner deres styre.

OMVISNINGEN STARTER med bønn ved graven til skolens grunnlegger, legendariske Maulana Abdul Haq. Han var i sin tid en av de mest respekterte islamske lærde i Pakistan. I 1947, året Pakistan løsrev seg fra India, åpnet Haqqania dørene for kunnskapslystne muslimske ungdommer.

I dag har sønnen Maulana Sami Ul-Haq overtatt tronen etter sin fars bortgang i 1988. Ul-Haq er senator og sitter i opposisjonen mot president Pervez Musharraf. Han blir sett på som en erkekonservativ religiøs leder.

I 1998 støttet Ul-Haq blant annet bin Ladens fatwa, der han oppfordret alle muslimer til å drepe amerikanere. I fjor nektet EU-parlamentet i Brussel å møte en tung politisk delegasjon fra Pakistan, etter at det ble kjent at Sami Ul-Haq var en del av delegasjonen. Ul-Haqs daglige virke: rektor ved Haqqania-madrasaen.

DEN ENORME skolegården er omkranset av hovedmoskeen på den ene siden og et seks etasjer høyt hybelhus på den andre. Ettermiddagsbønnen er avsluttet, og små grupper med turbankledde ungdommer stiger ut av moskeen. Vi får lov til å ta bilder i skolegården, men må passe på at vi ikke fokuserer på ansiktene. Vi tar bilde av noen elever som står med ryggen til og sjekker eksamensresultater på en vegg utenfor moskeen.

Men med en gang de får øye på kameraet, legger de på sprang. Noen skjuler ansiktet med turbanen, mens andre løper inn i moskeen igjen. Det er ikke populært å bli avbildet her.

Det var herfra Taliban blant annet hentet sin strenge tolkning av islam, der alle former for bilder, skulpturer og malerier var forbudt. En tolkning de fleste muslimer og anerkjente muslimske lærde som egyptiske sjeik Qardawi er uenig i.

Det var denne tolkningen som også lå til grunn da Taliban sprengte de flere hundre år gamle Buddha-statuene i Bamiyan, til massiv, men nytteløs protest fra omverdenen.

VI ESKORTERES til den største undervisningssalen, der avgangselevene nettopp har lest ferdig ei religiøs bok. Her sitter 300- 400 unge menn i 20-åra på gulvet og gynger fram og tilbake foran stabler med religiøse skrifter. Vi blir møtt med skeptiske blikk idet vi kommer inn. Øverst sitter en lærer på en liten scene og synger religiøs allsang i mikrofon. Bakerst ligger et titall elever i to rader.

-  De er syke, men de vil ikke gå glipp av undervisningen, opplyser guiden.

Allsangen priser profeten Mohammed og handler om livet hans. Noen elever holder seg for ansiktet. De gråter. Det er en følelsesladet stemning i salen. Unge menn som ellers framstår så tøffe når vi ser dem i antiamerikanske demonstrasjoner, bryter nå sammen. De hulker.

-  De gråter fordi de blir rørt av slike religiøse historier, forklarer guiden.

DET ER SLIKE strengt religiøse og lidenskapelige ungdommer Haqqania og andre madrasaer beskyldes for å sende ut i verden som tikkende bomber. En av London-bomberne gikk på en madrasa i noen måneder før han sprengte seg selv. Mange mener det er ved madrasaene unge muslimske menn blir oppfordret til å ofre sitt liv for islam. En anklage Shah tilbakeviser.

-  Vi har aldri oppfordret til selvmordsbombinger. Det er noe vi tar avstand fra.

-  London-bomberne vokste jo opp i England og gikk på engelske skoler. Er det da rimelig at jeg anklager den engelske skolen for å ha produsert en gærning, spør Shah, med klar adresse til spekulasjoner omkring madrasaenes medvirkning i angrepet på London.

HAN TAR OGSÅ avstand fra angrepene mot Madrid, London og Egypt:

-  Men når det er sagt, så vil jeg også presisere at vi ikke tror det er muslimer som sto bak. Vi er overbevist om at det er jødiske og kristne krefter som står bak. Deres motiv er å sverte ryktet til de religiøse skolene og Pakistans omdømme.

Og unntaksvis forsvares selvmordsangrep i Palestina.

-  I Palestina er selvmordsaksjoner en desperat handling fra mennesker som ikke har en annen utvei. Hvorfor ville ellers ei vakker, universitetsutdannet palestinsk jente feste bombebelte til kroppen og sprenge seg selv i lufta, spør han.

AV DE 3000 ELEVENE ved madrasaen bor 2500 i en av de 11 blokkene med studenthybler. Her finnes det egne moskeer, bibliotek, butikker, volleyball- og cricketbane. Elevene får tre måltider hver dag, og skolen dekker deres medisinske behov.

Alt dette blir betraktet som luksus i fattige Pakistan, men for Haqqania-elever er det gratis. Det gjør Haqqania til et naturlig førstevalg når fattige familier skal sende sine barn på skole.

-  Hvordan finansierer dere en så stor institusjon?

-  Vi driver skolen med pengegaver fra folk som støtter arbeidet vårt. Staten sender oss penger hvert år, men de midlene sender vi tilbake. Vi takker Allah for at vi får nok støtte til å klare oss.

På Haqqania lærer elevene for det meste Koranen og Tafsir, tolkningen av Koranen. For 12 år siden startet man derimot med ordinær undervisning. Nå lærer barna litt matte, urdu, engelsk og samfunnsfag. Verdslig utdanning, som det kalles på Haqqania.

MEN RELIGIØSE SKOLER som Haqqania har vist seg å bli en verkebyll for president Musharraf i Pakistan.

Militærdiktatoren har i tida etter 11. september 2001 befunnet seg mellom barken og veden. På den ene siden har den mektige etterretningstjenesten ISI, med hans viten, nørt opp under de religiøse kreftene i landet. Det var nødvendig for å skaffe soldater til krigen i Afghanistan mot den kommunistiske okkupasjonen på 80-tallet og den pågående konflikten i Kashmir. Med amerikansk velsignelse og finansiering ble ungdommer fra madrasaer som Haqqania utstyrt med AK-47 og sendt til den afghanske fronten.

På den andre siden må presidenten vise sine allierte i Vesten at han er handlekraftig i forhold til de samme religiøse kreftene. Etter London-bombingene viste generalen muskler ved å kreve strengere kontroll over madrasaene og dem som studerer der.

Vi spør Haqqania-ledelsen hva som vil skje dersom Musharraf under vestlig press velger å stenge madrasaene.

-  Musharraf vil ikke, og kan ikke, stenge de religiøse skolene, sier Shah bestemt, med en hånlig latter.

HOLDNINGEN ER HELT annerledes i Pakistans kulturelle hovedstad Lahore, der vi besøker en av millionbyens eldste og mest anerkjente madrasaer, Jamia Ashrafia.

En liten mann med tynn stemme møter oss på kontoret sitt. Rundt ham svirrer unge menn i tjueåra og løper ærender. Vi er på kontoret til Hafiz Fazal-ur-Rahim, rektor ved Jamia Ashrafia-madrasaen. Her er tonen langt mer forsonende enn holdningene og retorikken som møtte oss i Haqqania-madrasaen.

-  Dersom myndighetene vil at vi skal kaste ut våre utenlandske studenter, så vil vi gjøre det. Men vi vil aldri ta loven i egne hender, forsikrer rektoren.

Han mener skolen hans aldri har oppfordret noen av sine studenter til konflikt eller hat.

-  Helt fra min far grunnla denne skolen for over 50 år siden, har mottoet vårt vært at vi skal være brubyggere, ikke konfliktskapere. Vi har aldri oppfordret til konflikt og vold, sier den gamle rektoren, og banker fingeren resolutt i skrivebordet.

HAN TAR MADRASAENE i forsvar etter anklager om omvending av unge muslimer til ekstremister.

-  Hvis vi hadde oppfordret unge til å bli selvmordsbombere, så kan jeg love dere det ikke hadde vært én Tanveer, men flere tusen av dem, sier Fazal-ur-Rahim, og sikter til en av London-bomberne som hadde et madrasaopphold bak seg.

Ledelsen ved Jamia Ashrafia karakteriserer anklager mot madrasaene som urettmessige.

-  Vi forstår ikke på hvilket grunnlag Vesten anklager oss for å fremme ekstremisme. Vi inviterer folk til å komme selv og være vitne til det vi driver med på skolene våre, sier madrasaledelsen unisont.

Rektoren følger opp med en direkte invitasjon til vestlige journalister.

-  Kom til Lahore og bo hos oss. Se hva vi lærer våre barn, lyder oppfordringen fra rektoren, som forteller at han har deltatt på kristen-muslimske dialoger i Oslo.

JAMIA ASHRAFIA er banebrytende blant de religiøse skolene. Den underviser nemlig jenter. Det gjør den til en av de mest liberale madrasaene i Pakistan.

-  Vi har undervist jenter i 28 år, og hvert år uteksaminerer vi 400 jenter, forteller rektoren.

Og det er lagt store planer for å bedre tilbudet for jentebarn. Til neste år vil et flunkende nytt college for jenter stå ferdig. Med moderne datarom, språklab og aircondition ønsker madrasaen å lokke til seg muslimske jenter fra hele verden.

-  Vi bygger nå en egen internatskole for jenter til 150 millioner rupier (ca. 16 millioner kroner). Da vil jentene våre ha et bedre studiested enn guttene, ler rektoren.

-  Målet vårt er å gi kvalitetsundervisning både til gutter og jenter.

VI BLIR VIST RUNDT på skolen og tatt åpent imot. Overalt møter vi blide fjes, enten det er lærere eller elever vi støter på.

Vi setter oss i en klasse med 300 hifz-elever, unger som lærer Koranen utenat.

Det er utdeling av premier til de av elevene som har fullført kurset og som stolt kan kalle seg hafiz.

Det minner litt om julaften. En rekke blide imamer med langt skjegg står som julenisser og deler ut premier fra en sekk til storfornøyde barn. Rektor kysser hver enkelt hafiz på hånda og stryker dem på hodet før han gir dem premien deres. Det står respekt av å kunne Koranen utenat.

VED SIDEN AV REKTOR sitter en mann og smiler bredt. Han stikker seg ut i den ellers så pakistanske forsamlingen. Han heter Mdhaffar (40) og er fra Uganda.

I motsetning til Haqqania-madrasaen, har Jamia Ashrafia en gruppe på seks utenlandske studenter. Mdhaffar er en av disse. Han har en mastergrad i arabisk, og er nå ansvarlig for de utenlandske studentene.

Nylig fremmet president Musharraf et forslag om å kaste ut utenlandske studenter som Mdhaffar, totalt 1400, fra madrasaene i Pakistan. Det skjedde etter diplomatisk press fra London.

Mdhaffar fra Uganda tar trusselen om utkastelse svært tungt.

-  Vi er her på lovlig grunnlag. Vi kom for å lære om islam, ikke for å lære å drepe mennesker, forteller uganderen.

DET ER TID FOR FELLESBØNN i storsalen med alle hafizene. Barna retter seg opp og holder hendene samlet foran bøyde hoder. Rektor leser bønnen, mens barna gynger forsiktig fram og tilbake med øynene igjen.

Til vår store overraskelse er det bakt inn en aldri så liten oppfordring til Dagbladets utsendte i slutten av bønnen.

-  Å Allah, vi håper den norske gjesten vår reiser tilbake til Norge og skriver sannheten om det han har sett her, sier rektoren til et rungende «Amin» fra forsamlingen.

SKEPSIS: Vi blir møtt med skeptiske blikk ved Haqqania-madrasaens hovedmoské. Fotografering er lite populært.
VERDSLIGE FAG: Det er flere fag enn bare Koranen. Her fra datarommet til Haqqania.
OMSTRIDT: Haqqania-madrasaen i Pakistan regnes som en av de mest konservative religiøse skolene. Innenfor denne porten får tiåringer undervisning.
BILDEFORBUD: Det er ingen som vil bli tatt bilde av på erkekonservative Haqqania. Her sjekkes eksamensresultater.
TAR AVSTAND: - Vi har aldri bedt våre barn om å sprenge seg sjøl, sier rektor ved Jamia Ashrafia-madrasaen.