Ekstremt høyt og utrolig fjærnt ...

Verden har spåkoner, sjamaner og medisinmenn. Og Norge har nå fått sin Märtha Louise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Altså; jeg skal innrømme at jeg ikke kan min Margit Sandemo, kvinnen som har pratet med engler en god stund. Det finnes kvinner som stiller opp på TV for å snuse seg frem til riktig løsning på drapsgåter, og kvinner med noe parodiske navn man kan ringe til for å få klarlagt sin egen fremtid til en avsindig høy minuttpris. Verden har spåkoner, sjamaner og medisinmenn.

Og Norge har nå fått sin Märtha Louise.

Først må jeg bare få avklart dette med engler, altså det å kommunisere med engler. Betyr det at man kommuniserer med engler som har forvillet seg ned hit til jorden? Satt ikke de egentlig på en sky oppe i himmelen, spilte harper og gråt en skvett hver gang det regnet? De som dalte ned, dalte ikke de ned den gangen en Jesus ble født for to-tusen år siden? Da dalte de ned i skjul – jo, jeg innser sammentreffet vedskjul og bondegårder og hester allerede her.

Det kan jo ha vært noen av disse englene som forble i vedskjulet, men var ikke de da falne engler? Og har ikke noen sagt en gang at falne engler står i ledtog med selveste Lucifer?

Prinsesse Märtha Louise står i alle fall i ledtog med englene. Hun står også, et godt stykke ned nå, i ledtog med arverekkefølgen til den norske tronen. For noen år siden hadde hun noen kilo for mye, og forsøkte kanskje å ta dem av på hesteryggen. Frisyrene passet bedre på et før, enn et etter bilde – og hun hadde kjærester som het Per Gunnar. Med andre ord – den typiske nabojenta.

Hun hadde riktignok foreldre som var konge og dronning av landet, og reiste så mye ut, at Prinsessen nå bare hadde tre ting å gjøre; Lese eventyr, prate med hestene og prate med englene. Siden foreldrene var så yrkesaktive, og representerte landet hadde lille Märtha Louise ingen til å fortelle henne det foreldre ofte gjør, når man har lest ferdig en historie. – Det er bare et eventyr. Det finnes ikke. Kunne mye vært reddet, allerede her?

Märtha giftet seg med Ari. Mannen som, noe upompøst er oppkalt etter Aristoteles. Som ingen egentlig forstår, men som føler i fjæra og designer påfuglserviser. Sammen bor de på Bloksberg, og har to døtre som noe upompøst er kalt Maud Angelica og Leah Isadora, etter Sol Angelica i Sagaen om Isfolket, og Princess Leah fra Star Wars. Hjemmefødsler med digedidoo (aboriginer instrument), lysfontener og pilgrimsvandringer. Altså varsellampene om noe utenomjordisk og engleaktig burde begynt å lyse allerede her.

Märtha har evnen til å ta innover seg menneskelige stemninger; men er ikke det til syvende og sist det som på godt norsk kalles sosiale antenner? Nå skal det jo sies at i en familie der Prinsesse Ragnhild er tanten din, så er jo ikke disse antennene så veldig velutviklende, men kan man si at man kan ta innover seg menneskelige stemninger, bare fordi man kan se at et menneske ikke har det bra?

Mette-Marit, Märthas skarrende svigerinne, som pratet om fortiden sin i et kvarter på TV, og som etterpå har inntatt det kongelige hang-up smilet, synes alt er koselig og er blitt bestis med moteskaperen Valentino, går ut i VG og prater ut om hvordan Märtha kurerte hennes nyrebekkenbetennelse. – Märtha har så varme hender, sier Mette-Marit.

Märtha svarer med at hun er veldig for hands-on metoden, men med tanke på at nyrebekkenet ligger mellom nyrene og urinlederen er det vel i dette tilfellet heller snakk om hands-in? Det kan i alle fall gi folk et noe feil håp å tro at man ved en nyrebekkenbetennelse skal gå rundt å holde hverandre i hendene?

Märtha har blitt psykoanalysert sammen med hesten Justus. Hun kan prate med hester på et dypere plan. Hun skal starte en engleskole, som skal gi den vanlige mannen i gata mulighet til å snakke med englene, noe som kan bli forvirrende i en mobiltelefonverden der de fleste snakker i handsfree; snakker de med kona? Eller snakker de med englene? Fire av ti nordmenn er enige med Märtha, skriver VG. Hvem er disse nordmennene?

– Oh, my God, så fantastisk at Märtha endelig får brukt talentet sitt, sier rosenmetodens mor på hele forsiden av VG. (Skal ikke forsider være catchy – jeg mener; Oh my God, så fantastisk at Märtha endelig får bruk for talentet sitt – er ikke det en altfor lang setning å ha på forsiden?). Trond-Viggo sier at Märtha er sterk, og tøff. Og man kan kanskje si seg enig i det, til tross for at hun har engler som støtter henne, er hun sterk og tøff.

Men det er ikke til å komme fra – hun er ganske rar.