Ekstremt i Rådhuset

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Byrådslederkandidat i Oslo, Einar Lonstad, som også er formann i Oslo Fremskrittsparti, går god for sidestillingen av den tyske invasjonen av Norge i 1940 og dagens innvandring til Norge. Han kaller det en «spissformulering», og låner uttrykket Carl I. Hagen bruker om utfallene fra Hedstrøm og Kleppe.
  • Meningsmålingene tyder på at Fremskrittspartiet kommer til å gjøre et rimelig godt kommunevalg. Det betyr at høyreekstremisten Lonstad blir båret fram til makt og innflytelse i hovedstaden. For så vidt er det greit at partiets byrådslederkandidat går god for absurde, betente resonnementer på den hjemmesiden for Fremskrittspartiet han er redaktør for. Det gir klarere linjer.
  • Lonstad og hans partifelle Snefrid Joveng, som er styremedlem i Bygdøy Frogner Frp-lag, vrir på ordene for å unngå rasiststemplet. Snefrid Joveng sier hun ikke er «innvandrerfiendtlig», men «innvandringsfiendtlig». Dette har hun lært av Carl I. Hagen, som ikke er imot innvandrere, bare innvandringspolitikken til de andre partiene.
  • Norge har innvandringsstopp. Utlendingene som kommer hit er ikke innvandrere i vanlig forstand, men flyktninger og asylsøkere. Altså medmennesker i krise og på flukt, svært ofte fra situasjoner der de har befunnet seg i livsfare. Fremskrittspartiets mistenkeliggjøring og stigmatisering av disse menneskene, er hjerteløs og rå.
  • Alt tyder på at valget i Oslo gir fornyet mandat til byrådet og ordføreren fra Høyre. Partiets suksess på meningsmålingene skyldes blant annet at anstendige mennesker ikke vil bli forbundet med slikt som pipler fram fra understrømmene i Frp, og at Høyre i denne valgkampen har understreket den betydningen innvandrernes innsats har for hovedstaden.
  • Selv om altfor mange vil stemme på Frp, ser det ut til å bli færre enn målingene kunne tyde på tidligere i vår og sommer i Oslo. Vi håper det slår til. Det hadde i tillegg vært befriende om Høyre fortsatte slik det begynte valgkampen, og forhandlet fram en politisk konstellasjon i hovedstaden som isolerte Lonstad og Frp ute på en sidelinje der partiet kunne visne og dø i avmakt.