Apekopper

- Ekstremt smertefullt

39 år gamle Sebastian Köhn ble i sommer smittet med apekopper.

ETTERSPØR TILGANG: Sebastian Köhn håper på bedre tilgang på vaksiner, samt tester og behandling av apekopper. Foto: Privat
ETTERSPØR TILGANG: Sebastian Köhn håper på bedre tilgang på vaksiner, samt tester og behandling av apekopper. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Svenske Sebastian Köhn (39) fikk påvist apekopper i starten av juli, etter noen dager med smerter, hovne lymfeknuter og høy feber.

To dager etter de første symptomene begynte utslettene.

- Det var ekstremt smertefullt, spesielt ved anus. Noen «kopper» klødde veldig, mens andre kjente jeg nesten ikke, forteller han til Dagbladet.

I USAs episenter

Totalt telte han over 50 kopper fordelt på hele kroppen, som ifølge Köhn spredte seg raskt fra anus til andre steder.

- Dagen etter at utslettet startet, fikk jeg elveblest. Seinere fikk jeg mer og mer sår hals, som viste seg å være betennelse i mandlene. Jeg fikk også betennelse i leddene og var ekstremt utslitt, sier Köhn.

39-åringen ventet i fire dager på prøvesvarene. Da testen viste positivt ventet ei uke i full isolasjon hjemme.

Köhn bor til daglig i New York City. I helga erklærte tjenestemenn i storbyen helsekrise som følge av apekopp-utbruddet.

- Vi anslår at omtrent 150 000 innbyggere for øyeblikket kan være i faresonen for eksponering av apekopper, sa ordfører Eric Adams forrige lørdag.

Byen er for øyeblikket USAs episenter og byens tjenestefolk jobber fortløpende med å gjøre tiltak for å bremse spredningen.

Fra før har Verdens helseorganisasjon (WHO) erklært utbruddet av apekopper som en global helsekrise - den høyeste alarmen organisasjonen kan slå.

- Viktig å snakke om

Köhn, som også har snakket med Expressen og flere andre internasjonale aviser, ble kvitt de siste utslettene 24. juli, ca. tre uker etter de første symptomene. Han anser seg selv som helt frisk i dag, men innrømmer at han er mer sliten enn tidligere.

Hvordan han ble smittet er han ikke sikker på, men informerer om at han hadde samleie med en av samme kjønn ei uke før symptomene begynte.

- Jeg er homofil og alle jeg kjenner som har fått det er også homofile. Jeg synes det er viktig å snakke om at det hovedsakelig er homofile menn som er i faresonen, og at viruset hovedsakelig spres gjennom seksuell kontakt. Jeg skjønner at vi ønsker å unngå stigmatisering, men det er også viktig å snakke om hva som skjer og hvor vi må fokusere innsatsen, sier Köhn.

APEKOPPER: Sebastian Köhn telte over 50 kopper på hele kroppen, noen ekstremt smertefulle. Foto: Privat
APEKOPPER: Sebastian Köhn telte over 50 kopper på hele kroppen, noen ekstremt smertefulle. Foto: Privat Vis mer

Ifølge WHO har 98 prosent av apekopp-tilfellene siden utbruddet ble oppdaget i mai, vært blant homofile, bifile og andre menn som har sex med menn. Forrige helg gikk de ut med en anbefaling om at menn som har sex med menn, reduserer antall sexpartnere for å unngå smitte.

Lege i Folkehelseinstituttet (FHI), Elisabeth Astrup, skriver i en mail til Dagbladet at det ikke er holdepunkter for at viruset smitter lettere blant menn som har sex med menn, men at spredningen likner på den man ser ved noen seksuelt overførbare sykdommer der spredningen hovedsakelig opprettholdes i «en kjernegruppe» av personer med høy rate av nye seksuelle kontakter.

Mottatt hets

I Norge er det per nå påvist 57 tilfeller, hvor alle er menn, hovedsakelig menn som har sex med menn.

Köhn forteller at han har opplevd mye hets etter å ha stått fram med apekopper. Han ønsker imidlertid ikke å gå i detalj på hva slags tilbakemeldinger han har fått, men heller rette fokus på at tilgangen til tester, behandling og vaksiner må øke.

APEKOPPER PÅVIST: Det første tilfellet av apekopper er påvist i Norge, 31. mai 2022. Reporter: Magnus Paus. Vis mer

- Jeg har valgt å være åpen for å spre kunnskap om sykdommen, samt å snakke om behovet for behandling og vaksiner. Jeg tror det er viktig at vi diskuterer den globale dimensjonen i større grad. Dette er ikke et nytt virus. I over 20 år har man visst at viruset har hatt epidemisk potensial, men valgt å ikke gjøre noe med det. Nå må vi sørge for at ikke bare rike land har tilgang til forebyggende behandling, sier Köhn.

Ifølge FHI ble det første tilfellet blant mennesker registrert i Kongo i 1970.

Köhn fikk tilbud om vaksinen i New York, men rakk aldri å ta den før han ble smittet.

Generelt er det mangel på vaksinen på verdensbasis, og EU-landene har valgt å fordele dosene seg imellom basert på innbyggertall.

- Norge får ca. 1400 vaksinedoser, sannsynligvis i august. Basisvaksinasjon består av to doser, som vil si at i første runde kan man vaksinere inntil 700 personer. FHI jobber nå med å ferdigstille råd om hvordan dosene som tildeles Norge skal brukes, sier Astrup i FHI.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer