Høy kølleføring har feid vekk rekordene til storheter som Babe Ruth, Roger Maris og Joe DiMaggio. Og aldri har sportslige bragder vært ønsket mer velkommen enn nå. Mange familier bruker mirakelet som utspiller seg denne baseballsesongen som et skjold mot detaljavsløringene av president Clintons sexliv. Foreldre opplever den uendelige strømmen av detaljerte sexavsløringer som noe de aldri har bedt om få. Snarere tvert imot. Kenneth Starrs rapport er blitt en pornografisk storm som det er vanskelig å verge seg mot.

Derfor river forstadsfruen Becky Smith fra New Jersey ut sportsidene i avisene hver dag, og kaster resten av avisa. Av hensyn til ti år gamle Sean. Han er såre fornøyd. Det er bare sportsheltene han vil lese om.

• Tsjekkias president Vaclav Havel ble også reddet av Sosa og McGwire. Da han for få dager siden sto så liten og sliten ved siden av Clinton, kom selvsagt spørsmålene: Kunne han være venner med Clinton fremdeles? Trodde han at Clinton fremdeles hadde moralsk autoritet ute i verden? Havel vendte blikket mot folkets helter. Han gratulerte med bragdene til Sosa og McGwire. Blant de mange ansiktene USA hadde, var det noen han ikke forsto. Og det kunne han ikke uttale seg om. Sa Havel, og målbandt pressekorpset noen sekunder.
• Sommerens siste dag i USA heter Labour Day. Det er siste dag før skole og arbeid er i full høstsesjon. Det var den dagen Mark McGwire fikk fulltreffer på sin 61. ball og tangerte rekorden til Maris. Dagen etter traff han ball 62. Så slapp sommeren taket, og spesialanklager Kenneth Starr dumpet 36 esker med sex, løgn og videofilmer på Kongressens trapper. Sommerens magi var definitivt over. Politikkens skitneste spill kastet lange skygger over baseballbanen og de grensesprengende fulltrefferne til Sosa og McGwire.
• Men Sammy Sosa tok innersvingen på Starr fire dager etter eskeleveringen. Amerikanerne hadde hatt et drøyt døgn med en vid åpen Starr-rapport. Peep-showet inn i Det hvite hus begynte å trette den vanlige amerikaner. - Nok! skrek mange.
• Hele samfunnet er bygd på myten om enkeltindividets muligheter til store bragder. Og det er heltene som gir hverdagen til den vanlige amerikaner mening. Vender man blikket til Hollywood, er det ikke mange filmer som ender uten heltemodig lykke. Selv tragiske historier omskrives til enkeltindividets seier i kampen for sannhet og integritet. Slik er også baseball løftet fram i gyllen filmglans. Og baseballhelten er regnet som arketypen på den amerikanske helt. McGwire og Sosa oppfyller denne myten til fulle. Akkurat som Joe DiMaggio gjorde med sin 56. ball få uker før bombene falt over Pearl Harbour i 1941. «Where have you gone Joe DiMaggio? A nation turns its lonely eyes to you,» sang Simon og Garfunkle i 70-åra.
• Nå vender nasjonen sine ensomme øyne mot heltene fra Chicago Cubs og St. Louis Cardinals. Sosa og McGwire holder håpet oppe. Politikerne har for lengst mistet gangsynet og druknet i 36 esker stappfulle av sex og løgn.

Det var den søndagen Sammy Sosa svingte kølla og traff både sin 61. og 62. ball med full styrke. Igjen fikk amerikanerne et pustehull. Nå står McGwire med 64 superslag, Sosa med 63. Begge har 11 kamper igjen. Magien på banen har igjen klart å trenge Lewinsky-skandalen bort fra tabloidenes førstesider. Folket trykker heltene til sitt bryst.Helter ser ut til å være livsnødvendig i USA.