Ekte mannfolk

En av Medie-Norges minst påaktede, men mest oppsiktsvekkende skapninger får ny sjef.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I EI SAMTID der alskens metroseksuelle debatterer pappapermisjon mens de styler frisyren, der sveklingene i mannspanelet ønsker det nye året velkommen med å kreve at norske menn skal snakke mer om følelser og vaske gulvet oftere og «mannen i krise»-påstanden er redusert til en søvnig klisjé fordi mediene aldri slutter å resirkulere den, finnes det fortsatt reale mannfolk som ikke synger med på tidas melodi: Det snart 57 år gamle ukebladet Vi Menn, som markedsfører seg med slagordet «La menn være menn», foretrakk å markere høytida med saken «Blondiner tester juleøl». Iført gøyale nisseluer ønsket de barbrystede blondinene Marielle og Lina, fra sin boltreplass på bladets forside, god jul til Vi Menns oppsiktsvekkende mange lesere. Rundt dem fristet bladet med titler som «En gal morder går løs» og «Norsk MTB satte verdensrekord». I nyttårsnummeret, som er på gata nå, har brunetten Linn Martina («knallfin hjelpepleier») overtatt plassen til Marielle, og rundt henne ligger fristelser som «Blodbad på hybel 405», «Krigen om hjemmebrenten», «Dødslegen i Auschwitz» og «Den levende torpedo». Et utrent øye kan komme i skade for å tro at redaksjonen lager den samme forsida hver uke. I Vi Menn later tida til å ha stått temmelig stille.

I ÅREVIS har imidlertid bladet trygt kunnet avfeie enhver som måtte ymte frampå om at ikke alle kvinner lenger er som den toppløse garderobevakten Rikke fra Oslo, som på bladets nettside gjør klart at hun vil ha en «mannemann» som «skal like fotball, stå på sitt og være vrang», eller at ikke alle menn lenger utelukkende er interessert i karslighetene som står på programmet under Vi Menn-piken-kåringen på Storefjell i mars«…øl-, vin- og spritkurs, undertøysshow, pokerturnering, bilutstilling inkludert bilvask, HIFI-sone og mye annet som vi vet våre lesere vil sette pris på». «Opplaget har svingt mellom 100.000 og 120.000 i 20 år», uttalte Hjemmet Mortensen-direktør Erik Amlie tilfreds til Kampanje i 2001 i forbindelse med 50-årsjubileet til en av sine sikreste og mest stabile inntektskilder. Vi Menn har yndet å skryte av at bladets suksess er unik ikke bare i Europa, men i verden.

DE SISTE åra later imidlertid også Vi Menn til å ha merket konkurransen fra yngre og kvikkere utfordrere som FHM: Selv om lesertallet økte i fjor, har Vi Menns opplag falt med over 15.000 eksemplarer fra 2003 til 2006. Med sitt ukentlige opplag på over 92.000 er imidlertid Vi Menn fortsatt en internasjonalt oppsiktsvekkende suksess og en betimelig påminnelse om at det er lenger fra Oslo 3 til Distrikts-Norge enn man kan få inntrykk av: Historien Vi Menns slitesterke suksess forteller om nordmannen, peker i retning av ganske andre idealer enn Morten Gamst Pedersen og Petter Stordalen. I likhet med dameblader som Hjemmet og Norsk Ukeblad, diskuteres Vi Menn sjelden i offentligheten – trolig fordi bladene oppleves som gammelmodige og lite relevante. Men med sine rett nok nedadgående – men fortsatt gigantiske – opplagstall, er de innflytelsesrike kulturfenomener som ikke bør undervurderes.

FØR JUL KOM meldingen om at den tidligere VG- og Østlandets Blad-reporteren Alexander Øystå blir sjefredaktøren som skal bringe Vi Menn inn i ei ny tid. Om forsida fortsatt vil fylles av oppslag som «Sex-profet med 40 koner», «Paul lever av å prompe» og «Whisky-paradiset Islay» (alle uslåelig nok fra samme, tilfeldig valgte utgave), er uvisst. Muligens er den uvanlig dristige notisen «For den urbane mannen» i siste nummer et – rett nok påpasselig skeptisk – forvarsel om at andre tider er på vei inn, også i Vi Menn: «Herresmykker påstås å bli stadig mer populært, kanskje mest i urbane strøk, og vi viser gjerne disse nyhetene fra Police Jewellery», skriver bladet, som – for ikke å skape unødvendig forvirring – ser seg nødt til å presisere at smykkene passer for herrer som liker «en litt røff stil».