BLE POLITIANMELDT: Torill Vagstad og hennes ektemann Olav Brunstad åpnet hjemmet for ett av medlemmene i organisasjonen hun er leder for. Så ble de anmeldt for kidnapping og ilagt besøksforbud. Foto: Privat
BLE POLITIANMELDT: Torill Vagstad og hennes ektemann Olav Brunstad åpnet hjemmet for ett av medlemmene i organisasjonen hun er leder for. Så ble de anmeldt for kidnapping og ilagt besøksforbud. Foto: PrivatVis mer

Ektepar anmeldt for kidnapping og ilagt besøksforbud: - Vi er stemplet som kriminelle

Åpnet hjemmet for utviklingshemmet kvinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi har hatt det forferdelig vondt. Fra å være ærlige og redelige mennesker, er vi blitt stemplet som kriminelle, sier Torill Vagstad til Dagbladet.

Hun er fylkesleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Hedmark, og det hele begynte da ett av medlemmene i organisasjonen, en kvinne med lettere utviklingshemming, sto på trappa hennes en dag i begynnelsen av august.

- Hun er helt i oppløsning. Hun sier at hun ikke vil flytte tilbake til bofellesskapet hvor hun bor i regi av kommunen og ber innstendig om hun kan få bo hos oss, hevder Vagstad.

- Menneskerettighetsbrudd Hun har kjent kvinnen i rundt 15 år. Kvinnen hadde over lengre tid fortalt Vagstad at hun ikke ønsket å bo i bofellesskapet, og hadde fått godkjent lån i Husbanken. Hun fikk imidlertid ikke lov av sin profesjonelle verge til å kjøpe leilighet. Hennes far kjøpte den derfor for å leie den ut til henne, men det fikk hun heller ikke tillatelse til.

- Jeg gikk noen runder med meg selv og mannen min, og vi bestemte oss for at hun fikk bo hos oss fram til hun kunne flytte inn i leiligheten, sier Vagstad, som selv er mor til fem barn, en av dem med utviklingshemming. I tillegg er hun stemor til to.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg mener det er feil at hun ikke får bestemme hvor hun skal få bo fordi hun er utviklingshemmet. Jeg mener dette er et brudd på menneskerettighetene, sier Vagstad.

Politianmeldt Hun informerte både kommunen og kvinnens verge om at hun bodde hos dem, og sier at kvinnen kom og gikk som hun selv ville. 18. august ringer politiet og ber henne slutte å holde kvinnen tilbake.

To uker seinere får hun beskjed om at hun og ektemannen er blitt politianmeldt for kidnapping. Det var kvinnens verge som anmeldte dem, og politiet som bestemte hvilken paragraf anmeldelsen skulle gå under. Dette er seinere endret til brudd på straffelovens paragraf 390 a: «...Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred...»

16. september ble kvinnen hentet på arbeidsplassen sin av representanter fra bofellesskapet, og Vagstad og mannen ble informert om at politiet har ilagt dem besøksforbud i et halvt år fordi de kunne skade henne eller forstyrre hennes fred.

- Vi kunne godt leve med et besøksforbud, det var jo kvinnen som oppsøkte oss, men vi kunne ikke leve med grunnlaget for besøksforbudet, sier Vagstad.

- Malplassert De anket derfor ileggelsen, og saken var oppe i retten på onsdag. Avgjørelsen er ventet i neste uke. Saken er omtalt en rekke ganger i lokalavisa Østlendingen.

Vagstads advokat Jostein Løken fra advokatfirmaet Elden, mener at ileggelsen av besøksforbud er hinsides anvendelsområdet lovbestemmelsen er bestemt for.

- Dette er mennesker med et høyt etisk bevissthetsnivå og høyt kunnskapsnivå. Det er malplassert å ilegge slike mennesker et besøksforbud. Det er tenkt brukt i helt andre typer saker, hvor det er snakk om vold og trusler, sier han til Dagbladet.

- Det er oppsikt at Vagstad blir ilagt besøksforbud når hun som tillitsvalgt i en organisasjon blir oppsøkt av et hjelpetrengende medlem og viser et helt alminnelig etisk sinnelag ved å åpne døre og la vedkommende få ro, sier han.

- Besøksforbudet skyldes en «systemkolaps» der mange samfunnsinstanser har sviktet - dessuten er vedtaket basert på feil faktum som for eksempel at Vagstad har hindet vergen i sitt arbeid - tvert imot - noe av det første Vagstad gjorde (10.august) var å søke kontakt med folk rundt kvinnen. 

Vidt forskjellige historier Vergemålsmyndigheten forteller imidlertid en helt annen historie.

Kvinnen fikk oppnevnt offentlig verge av Fylkesmannen for ett år siden, og vedkommende har blant annet som myndighet å ivareta henne på det økonomiske og personlige området.  

- Vergen har anmeldt familien fordi vergen og kommunen er blitt hindret i å gjøre jobben sin, sier Bernhard Caspari, direktør for vergemålsmyndighten hos Fylkesmannen i Hedmark.

De mener vergen ikke hadde mulighet til å følge opp jobben sin, fordi kvinnen ble holdt borte fra hjemmet i bofelleskapet. Samtidig hevder han at Torill Vagstad og hennes mann hindret kvinnen fra å reise til for eksempel lege og tannlege, noe de benekter på det sterkeste.  

- Ville ikke flytte - Hvorfor skulle de gjøre det?  

- Det har vi også lurt på, men de har ønsket å ha kvinnen boende hos seg, til tross for offentlig vedtak om at hun skal bo i bofellesskap.

- De hevder at hun selv ville komme seg ut.  

- Det har verken vi eller bofellesskapet fått inntrykk av. Det er en grunn til at både vi, kommunen og politiet har handlet som vi har gjort, men det kan vi ikke si noe om på grunn av taushetsplikten, sier Caspari.  

Mange meldinger Dagbladet har imidlertid sett dialog mellom kvinnen og nestleder i NFU sentralt, Bjug Ringstad, på Facebook. Her tar hun mange ganger uoppfordret kontakt med ham og skriver flere ganger uoppfordret at hun ikke har det bra i bofellesskapet og vil flytte.

- Hun oppsøkte meg første gang i april og ba meg hjelpe henne å flytte, sier Ringstad til Dagbladet.

Totalt har han utvekslet rundt 300 meldinger med henne på Facebook. Mange av dem etter at Vagstad og hennes ektemann ble ilagt besøksforbud. Hun skriver at hun savner dem og lurer på hvordan det går med dem og gjerne vil kontakte dem.

- Enkelte mennesker som er under vergemål kan være lette å lede, du kan få de svarene og den oppførselen du ønsker ved å påvirke. Mennesker som er sårbare er også ofte svært kontaktsøkende og det trenger ikke nødvendigvis føre til positive opplevelser for dem det gjelder, sier Bernhard Caspari til dette.

- Noe av problemet med denne saken, er at det er veldig forskjellige syn på fakta. I tillegg er partene veldig uenige når det kommer til jussen, legger han til.

- NFU mener alle mennesker skal kunne velge å bo hvor de vil og hos hvem de vil. Det er et utgangspunkt vi alle er enige om. Men det hender at mennesker under vergemål ikke har evnen til å vurdere hvordan de skal bo.

- Skjønner du at det kan virke drastisk med anmeldelse og besøksforbud?
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    - Når du får den ene delen av historien, kan jeg skjønne det. Men hvis man hadde kjent til bakgrunnen og situasjonen, tror jeg de aller fleste ville skjønt hvorfor det ble gjort, sier han.

Dagbladet har vært i kontakt med kvinnens bistandsadvokat Siv E. Hveberg. Hun ønsker ikke å kommentere saken, for hun vil ikke bidra til ytterligere medieomtale, men opplyser at hun i store trekk er enig med Caspari.

Angrer ikke Advokat Jostein Løken mener imidlertid at spørsmålet om kvinnen selv skal få bestemme hvor hun skal få bo er regulert av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

- Dette er ren rett utviklingshemmede har. Eventuelle svakheter skal kompenseres med hjelpetiltak. Den lovgivningen er godt forankret i Norge, sier han.

- Hvorfor skulle jeg ha et ønske om å flytte henne ut av bofellesskapet hvis hun trives der? Jeg er ikke mot bofellesskap, jeg er for at folk skal få bo der de ønsker, sier Torill Vagstad.

Både hun og NFU-nestleder Bjug Ringstad reagerer på at kvinnen ved flere anledninger er fratatt telefonen etter at hun flyttet tilbake til bofellesskapet.

- Angrer du på at du lot henne bo hos dere?

- Det har jeg tenkt gjennom veldig veldig mange ganger, men det går ikke an å angre på at du tar imot en person som er så fortvilet og ber om hjelp. Jeg hadde ikke noe alternativ.

- Jeg ser ikke utviklingshemmingen hennes, jeg ser hennes ønsker om å leve et så vanlig liv som mulig, sier Vagstad.