Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ekteskapets juss og tro

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Venstre vil skille det sivilrettslige og det religiøse ved ekteskapsinngåelse. Alle ekteskap bør inngås hos byfogd eller andre voktere av de juridiske former. Så kan alle velge om de vil ha en velsignelse med på ferden fra en prest eller en imam. Dette er ordningen i de fleste land i Europa. Ekteskapsinngåelse skal være en avtale i juridisk bindende former mellom to personer av motsatt eller samme kjønn.

Det ser ut til at det er flertall på Stortinget for en slik reform. I så fall viser det at statskirkeordningen nå går mot slutten. For det er bare én grunn til at Kirken fortsatt fungerer som fører av listene over ekteskapsinngåelser, og det er at Den norske kirke har vært statens religionsvesen siden reformasjonen. Skulle det nå bli flertall for å avskaffe Kirkens plikt til å foreta vielser, vil det derfor være en stor spiker i statskirkens kiste.

Det vil vi ønske velkommen. Det kan selvsagt innvendes at et stort offentlig utvalg er i arbeid med oppdrag å utrede hele statskirkeordningen, Gjønnes-utvalget. Spørsmålet om presters vigselsrett må i alle fall til debatt når innstillingen fra dette utvalget foreligger. Vi syns imidlertid ikke det er noen avgjørende grunn til å gå imot forslaget fra Venstre nå. Delavviklingen av statskirken har jo vært i gang lenge, ikke minst tilskyndet av Kirken selv, og et nytt bidrag bør ikke stå i veien for en endelig oppløsning av et hopehav mellom stat og religion som skulle ha vært avviklet for lenge siden.

Det norske samfunnet har i løpet av et kvart århundre fullstendig endret karakter. Vi er blitt et flerkulturelt folk, et flerreligiøst folk og primært et sekulært folk. Den religiøse monopolsituasjon som statskirkeordningen springer ut av, eksisterer ikke lenger. Bare halvparten av ekteskapsinngåelsene skjer nå innenfor rammen av Den norske kirke, og det er Folkeregisteret som har den viktigste oppgaven som kontrollør av at de sivilrettslige vilkår for å kunne inngå ekteskap er oppfylt. Kirken stiller først og fremst en seremoniell ramme til disposisjon for dem som ønsker det, troende eller ikke. Det vil den gjøre også i framtida, selv om den blir befridd for den juridiske siden av ekteskapsinngåelsen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media