Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

El-sjokk for sosialen

Nå kommer regninga etter strømkrisa: Antall husholdninger som ikke makter å betale det de skylder, øker eksplosivt. Kommunene mener at strømselskapene velter ubetalte regninger over på dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enkelte strømkunder sliter med ubetalte strømregninger på over 80 000 kroner.

Strømgjeld på 30 000 til 40 000 kroner er ikke uvanlig, får Dagbladet opplyst hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Nesodden er et godt eksempel: I år bruker kommunen 1,6 millioner kroner i sosialhjelp for å dekke ubetalte strømregninger i husholdningene.

Utgiftene femdoblet

Nesoddens utgifter til å hjelpe folk med strømregningene er blitt femdoblet fra 2001 til 2004.

Mer enn en firedel av sosialutbetalingene går til å dekke strømutgifter, både direkte og som en del av annen sosialhjelp.

-  Denne utviklingen er langt mer dramatisk enn utviklingen i strømprisen skulle tilsi. Vi fikk en viss statlig overføring etter strømkrisa, men økningen vi ser nå, er langt større enn dette.

Dette sier ordfører Christian Hinze Holm i Nesodden kommune til Dagbladet.

Strømkutt

Når husholdningene ikke klarer å betale og blir hengende etter, truer selskapet med å stenge strømmen hvis ikke gjelda gjøres opp. Eller de tilbyr en betalingsordning som folk ikke makter å oppfylle.

-  På denne måten utnytter kraftselskapene sin monopolsituasjon. De har en helt annen kontroll enn andre kreditorer. Ved å true med å stenge av strømmen, overlater de til kommunene å betale folks gjeld. Kommunen skal hjelpe folk med løpende utgifter når de er kommet opp i et uføre. Men ikke brukes som garantist for strømgjeld, sier Christian Hinze Holm.

Vedlikehold

Pengene som går til å betale strømgjeld, kunne en fattig kommune brukt på mange andre måter.

-  Det er omtrent et slikt beløp vi trenger for å ta igjen det tapte på vedlikehold av kommunens bygg. Nesodden Ungdomskafé er ett eksempel. Her trenger vi sårt til oppussing, men mangler pengene. Dette er resultatet, sier ordføreren og viser fram en malingsslitt og ramponert trebygning.

MÅ PUNGE UT: Strømutgiftene skaper sosialklienter. Ordfører Christian Hinze Holm i Nesodden kommune vil heller bruke penger på å pusse opp ungdomshuset, men har ikke råd. - Dette er resultatet, sier Holm, og viser en malingsslitt og ramponert trebygning. Kommunen bruker i år 1,6 millioner kroner i direkte støtte til å betale innbyggernes strømregninger.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media