Kvinner er under større press når foreldre blir pleietrengende:

Eldreomsorgen - den nye kvinnefella

Koner og døtre av pleietrengende eldre får mindre hjelp fra det offentlige enn ektemenn og sønner, viser undersøkelser.

DØTRENE STILLER OPP: Bare halvparten av pårørende til eldre er i full jobb, viste en undersøkelse gjennomført av Pårørendealliansen. Foto: Shutterstock.
DØTRENE STILLER OPP: Bare halvparten av pårørende til eldre er i full jobb, viste en undersøkelse gjennomført av Pårørendealliansen. Foto: Shutterstock.Vis mer

- Dette er den nye kvinnefella, sier Anita Vatland, daglig leder i paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen.

Det er politisk bestemt at institusjonsomsorgen skal bygges ned og at de eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det er økonomisk lønnsomt for samfunnet, og det er - ifølge politikerne - det vi vil selv.

I «Leve hele livet», regjeringens eldrereform, står det blant annet: «I egen bolig er det lettere å tilpasse helse- og omsorgstilbudet etter den enkeltes behov, og det er lettere å mobilisere familie, venner og det sosiale nettverket.»

KARTLA PÅRØRENDESITUASJON: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen.
KARTLA PÅRØRENDESITUASJON: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. Vis mer

- Det er vel og bra med hjemmebasert omsorg, hadde det ikke vært for at vi lever i ei tid hvor familiene ikke er hjemme for å gi den omsorgen de kunne før, fortsetter Vatland.

I forbindelse med serien om eldreomsorg har Dagbladet fått flere tilbakemeldinger fra menn som forteller om store utfordringer som omsorgsgivere for eldre foreldre. Vatlands erfaring og opplevelse er likevel at det først og fremst er kvinnene som tar på seg ansvaret for å pleie sine gamle:

- Hvis kvinnene igjen slutter å jobbe eller sykemeldes for å pleie sine syke og eldre, og kommunene heller ikke har nok folk, kan vi ikke se det økonomiske i denne modellen. De eneste som sparer da, er kommunene, mens den enkelte kvinne mister både inntekt og pensjon, og blir de nye minstepensjonistene.

Dokumenterte pårørende-innsats

Omsorgsarbeidet påvirker arbeidslivet negativt, svarte over halvparten av respondentene i en undersøkelse Pårørendealliansen utførte i 2017 om ulønnet omsorgsarbeid. 89 prosent av de 6000 pårørende som svarte på undersøkelsen, var kvinner. 58 prosent av de som svarte, var pårørende til foreldre eller andre eldre.

Mange hadde gått ned i stilling, byttet til en lettere jobb – eller var falt helt ut av arbeidslivet. Bare halvparten av de pårørende i alderen 40-69 år var i full jobb. 15 prosent brukte mer enn 30 timer i uka på omsorgsarbeid for en nærstående.

- Det tilsvarer en 80 prosent stilling, påpeker Vatland.

Hun mener at pårørendesituasjonen er i ferd med å bli et likestillingsproblem.

Vatland trekker også fram en NOVA-undersøkelse fra 2014, som dokumenterte at eldre pleietrengende med døtre fikk 25 prosent mindre hjelp enn om de hadde en sønn. Differansen tilsvarer 120 minutter med tjenester i uka.

NOVA-undersøkelsen viste videre at når den hjelpetrengende er en mann, mottar han 19 prosent mer offentlig omsorg enn om han hadde vært en kvinne med datter.

Svekker døtrenes karriere

Også sosiolog og forsker Heidi Gautun ved Oslo Met har undersøkt hvordan arbeidssituasjonen til voksne barn påvirkes av å ha ansvar for pleietrengende foreldre. I sin studie i 2016 fant hun en klar forskjell mellom det å ha foreldre på sykehjem og å ha hjemmeboende foreldre som mottok hjelp fra det offentlige.

De med foreldre på sykehjem oppga mindre belastninger enn de med foreldre som bodde hjemme og mottok hjemmetjenester. Barn med foreldre som mottok hjemmetjenester hadde mer fravær, dårligere konsentrasjon og reduserte karrieremuligheter.

AVDEKKET FORSKJELLER: Da sosiolog Heidi Gautun ved Oslo Met undersøkte eldreomsorgen, fant hun en klar forskjell i belastning på pårørende. Foto: Oslo Met.
AVDEKKET FORSKJELLER: Da sosiolog Heidi Gautun ved Oslo Met undersøkte eldreomsorgen, fant hun en klar forskjell i belastning på pårørende. Foto: Oslo Met. Vis mer

- Omsorgssituasjonen gikk først og fremst ut over døtre, sier Gautun.

Hun mener vi må ta Pårørendealliansens advarsel om at dersom det offentlige ikke bygger ut omsorgstjenestene og tilpasser de slik at belastninger for pårørende blir mindre, kan vi komme til å oppleve et tilbakeslag for likestillingen, og omsorgssituasjonen med gamle foreldre kan bli ei kvinnefelle.

- Det kan bli framtida. I dag står familien for halvparten av den omsorgen som ytes eldre. Vi har fortsatt en velferdsstat som modererer presset på generasjonene under, men om ti-femten år vil den demografiske utviklingen, med en sterk økning i antall eldre, utsette velferdsordningene og familieomsorgsgraden for mye større press, sier hun, og legger til:

- Da er faren stor for at det er kvinnene som faller ut av arbeidslivet.

Gautun viser til hva som skjedde i Sverige da de som følge av økonomisk tilbakeslag fra begynnelsen av 1990 tallet, strammet inn i velferdsordningene:

- Kvinner i lavtlønnsyrker eller deltidsarbeid falt ut av arbeidslivet fordi det var mer lønnsomt at de bidro i omsorgsarbeid hjemme enn at de var i jobb. De bedre økonomisk stilte kjøpte omsorgstjenester på det private markedet. Det oppsto et kjønns- og klasseskille som bryter med idealene for velferdsstaten som har vært typiske i Nordiske land.

Behov for ny politikk

Gautun mener hennes studie av hvordan omsorgssituasjonen til eldre pleietrengende påvirker barnas arbeidsforhold, viser at overgangen fra institusjonsbasert til hjemmebasert eldreomsorg ikke har lykkes:

- Vi kan påvise en statistisk sammenheng mellom negativ karriereutvikling hos pårørende og det offentliges omsorgstilbud til hjemmeboende eldre. Da er det åpenbart at de hjemmebaserte tjenestene ikke strekker til overfor den gruppa som mottar omsorgstjenester hjemme.

I dag har pårørende til eldre rett til ti dager ubetalt fri i året for å ta seg av dem for eksempel ved sykdom. Gautun finner at mangelen på økonomiske støtteordninger fører til at pårørende sykemelder seg eller skulker når foreldrene har behov for dem hjemme, eller må følge mor eller far til legen eller andre helsetjenester.

- Mangelen på støtteordninger kan også føre til at stadig flere forstrekker seg, blir uføre eller pensjonerer seg tidlig. Det er både uønsket og unødvendig, sier Gautun, som tror at for eksempel muligheten til en lengre permisjon i en periode man har omsorg for familiens eldste, vil kunne holde flere i arbeid lenger.

Hun mener vi har et prekært behov for en ny eldrepolitikk:

- Eldreomsorgstilbudet vi har i dag ble i hovedsak lagd på 70-tallet. Siden har det i liten grad endret seg. Den demografiske utviklingen vi har foran oss, med tøffere arbeidsliv og større press på offentlige tjenester, gjør det nødvendig å utvikle en politikk som gjør at vi kan jobbe, samtidig som vi kan være en ressurs for våre eldre, sier Gautun.

Stort kunnskapsbehov

Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, opplyser at ombudet ikke har kjennskap til konkrete saker om dette temaet. Hun mener likevel at Pårørendealliansen setter søkelyset på en svært aktuell problemstilling

KRYSSPRESS: Mange kvinner står i krysspress mellom jobb, barn og pleietrengende foreldre, tror likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm. FOTO: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
KRYSSPRESS: Mange kvinner står i krysspress mellom jobb, barn og pleietrengende foreldre, tror likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm. FOTO: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg er åpen for at det kan være god politikk at pårørende tar vare på sine eldre, men det er viktig at eldreomsorgen ikke baserer seg på pårørendes innsats – uavhengig av om det er kvinner eller menn som står for den. Når det er sagt, viser alle tidsbruksundersøkelser at det fortsatt er kvinner som tar hovedansvaret for hjem og omsorgsoppgaver. Det virker opplagt at det også blir de som tar hovedansvaret for familiens eldre når de blir pleietrengende.

Bjurstrøm viser også til at deltidsarbeid er mest utbredt blant kvinner i 40-50 åra, og at disse tallene har vært stabile over tid. Ombudet tror mange kvinner i dag står i et krysspress mellom ansvar for jobb, barn og pleietrengende foreldre.

- Vi har mange saker om kvinner som blir diskriminert i arbeidslivet etter foreldrepermisjon. Vi trenger mer kunnskap om hvordan arbeidslivet behandler kvinner som også har eldre å ta seg av, fortsetter hun.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at regjeringen også bør se nærmere på situasjonen til sønner av eldre pleietrengende:

- Menn deltar stadig mer i husarbeid og omsorg for barn, men hva vet vi egentlig om hvor mye tid de bruker på å ta vare på eldre foreldre? Hvordan opplever de at arbeidslivet legger til rette for at de også kan bidra i dette omsorgsarbeidet? Kanskje må regjeringen finne måter å stimulere sønner til å bidra i større grad når det gjelder å ta vare på pleietrengende foreldre, sier Bjurstrøm.

Trenger hjelp til å ivareta jobb

– De fleste pårørende vil jobbe, fordi det er viktig for livskvalitet og økonomi. Likevel velger mange deltid når de får en pleietrengende ektefelle eller forelder. Noen gir til og med opp jobben for å få livet til å henge sammen, sier Vatland i Pårørendealliansen. Hun mener alle pårørende må få hjelp til å tilrettelegge slik at de kan ivareta jobben sin når voksne, nære familiemedlemmer blir pleietrengende.

Det er også Oslos eldrebyråd ToneTellevik Dahl enig i:

–  Det skal ikke være slik at eldreomsorgen er avhengig av pårørende. De skal først og fremst ha tid til å være nettopp det: Pårørende. Derfor har jeg gitt beskjed om at når vi møter en bruker første gang, så skal vi spørre pårørende om det er noe de trenger for ikke å slite seg ut. Vi må også hjelpe dem å sjekke om de kan ha rett til hjelp fra det offentlige i den situasjonen de befinner seg. Så skal vi lytte til dem, for de vet så mye om sine nærmeste som kan hjelpe oss med å gjøre en bedre jobb.