Elefant på tur

George W. Bush driver ikke bare nasjonalistisk, republikansk elefantdiplomati. Han er også elefanten i naboens glassbutikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OM KORT TID

vil president George W. Bush framstå som reinkarnert i en elefants kropp, klar til å nomineres som republikanernes kandidat til presidentvalget i høst i partiets gamle symbol - elefanten. Takknemlig da, å kunne stjele et bilde av denne kolossen av et dyr til å illustrere det poeng at amerikansk utenrikspolitikk i vår tid dreier seg mer om muskuløs tonnasje enn om raffinert politisk spill. Vi kjente igjen elefanten da den rullet over FN og startet krigen i Irak i kraft av sin vekt og ikke sin viten. Vi kjente elefanten igjen da den trampet over Kyoto-avtalen og truet med å straffe land som ikke vil gi amerikanske krigsforbrytere straffefrihet. For tenk - de er jo amerikanere - de fremste og mest rettferdige blant likemenn!

NÅ BRYNER DEN

Bushske elefanten seg også på en annen av faunaens konger - bjørnen. Elefantene i den amerikanske administrasjonen har tatt opphold i Russlands naboland, og stikker stadig snabelen sin i det russerne oppfatter som sine saker i sitt nære omland. Noe umiskjennelig kjølig er i ferd med å snike seg inn i forholdet mellom USA og Russland. Noen snakker allerede om en ny kald krig. Og det synes som det er en stund siden George W. Bush for en forbløffet verden kunne kunngjøre at han hadde følt litt av kollega Vladimir Putins sjel, etter å ha sett ham inn i øynene. Selv om det bare er snaue tre år siden, og selv om det var på presidentens ranch i Crawford i Texas.

BILDET AV KNOLL

og Tott på tur i den Bushske pickupen er altså i ferd med å falme. For selv om Bush og Putin omtaler hverandre med respekt, så er det USA gjør i Russlands politiske omland ganske respektløst. I Georgia, for eksempel, bygger de et politisk bruhode, og er i ferd med å gjøre det fattige landet i Kaukasus til en av sine nærmeste allierte, og en amerikansk klientstat. Og det store Ukraina, for eksempel, som støttes både politisk og økonomisk, til tross for at landets president Leonid Kutsjma er en av post-kommunismens verste despoter. I Kirgisistan, for eksempel, der amerikanerne har bygd opp en base for sine militære operasjoner i Afghanistan, til stor irritasjon for dem som bærer den aller tyngste russiske messing.

OG MENS GEORGIA

er det land i verden som får mest US dollar i støtte pr. kapita etter Israel, så er Ukraina landet som får flest dollar totalt sett etter Israel. Den dårlig kamuflerte begrunnelsen er at Bush-administrasjonen vil balansere russisk styrke med ikke-russisk motstyrke. Men hvorfor vil de det? Hvorfor har elefantene i Washington et behov for å behandle sine russiske venner som en slags fiende? Russland pretenderer ikke engang å være en utfordrer til USAs globale nesten-allmakt, og bestreber seg på å være en lojal alliert, selv om Putin sto imot presset for å være med på krigseventyret i Irak.

PRESIDENT CLINTON

gjorde Russland til en nær amerikansk alliert. George W. Bush er i ferd med å behandle russerne som en fattig fetter som man uten synlig sjenanse kan spille et pek. Det er farlig i ei tid da Putins Russland er i ferd med å stake ut sin egen kurs, kjennetegnet av en autoritær kapitalisme, styrt av politi, etterretning og et hav av papirflyttende byråkrater.

DEN AMERIKANSKE

kulde skyldes ikke den politiske kursendring vi ser i Russland. Den skyldes en arroganse skapt av det elefanttunge selvbildet til USAs revolusjonære nykonservative, som med Bush inntok Det hvite hus. Elefantdiplomatiet kan derimot gjøre Putins Russland enda mer likt seg, og ulikt det Russland vi som europeiske naboer vil se. Det er mulig det er urettferdig mot elefanter, men de er så store og utilnærmelige at de egner seg dårlig som venner.