Elendig styring og kontroll med rusinstitusjoner

Det er for dårlig styring og kontroll med private institusjoner som selger rusbehandling til helsevesenet, fastslår Riksrevisjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Det er for dårlig styring og kontroll med private institusjoner som selger rusbehandling til helsevesenet, fastslår Riksrevisjonen.

Private institusjoner står for nesten 60 prosent av behandlingstilbudet til rusavhengige med spesielle behov. Likevel har ikke myndighetene klart å stille skikkelige styringskrav. Helseforetakene betaler, men vet ikke om de får det de kjøper og tjenestetilbyderne samarbeider for dårlig seg imellom.

- Vi konstaterer at tilbakefallet blant rusavhengige er stort, men vi kan ikke umiddelbart si at det har sammenheng med disse problemene, sa riksrevisor Jørgen Kosmo på en pressekonferanse torsdag.

Riksrevisjonens undersøkelser har avdekket alvorlige mangler i de fleste ledd knyttet til helseforetakenes kjøp av tjenester fra private rusbehandlingsinstitusjoner. I 2008 ble det kjøpt slike tjenester for nesten én milliard kroner, men rutinene for å kontrollere om institusjonene leverer det de skal er svært mangefulle, ifølge Riksrevisjonens rapport til Stortinget.

Får ikke retningslinjer

Rusreformen trådte i kraft 1. januar 2004 og skulle sikre rusavhengige med sammensatte problemer bedre og mer tilrettelagt behandling. Likevel har Helse- og omsorgsdepartementet ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer som gir de regionale helseforetakene informasjon om hvordan tjenesten innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) bør bygges opp. Slike retningslinjer og veiledere kommer tidligst i 2015, ifølge departementet.

Det som også ble avdekket er at mellom 69 og 79 prosent av dem som blir gitt behandling under denne ordningen, mennesker som krever oppfølging og behandling fra en rekke instanser over lang tid, ikke får individuell plan, slik de har krav på. Og de som faktisk får individuell plan, opplever ofte at den er svært mangelfull. Det rammer spesielt ettervern og oppfølging.

- Foruroligende

- Det er foruroligende. Det legges ned betydelige økonomiske og menneskelige ressurser i dette arbeidet. Likevel mangler vi fortsatt helt sentrale elementer, som kunnskap, tjenesteutforming, hvilke krav man skal stille og hvordan man skal rapportere og måle resultatene, sa Kosmo.

«Undersøkelsen viser også at internkontrollsystemet ved flere institusjoner har mangler, og at en del institusjoner ikke kontrollerer etterlevelsen av egne system», står det å lese i Riksrevisjonens rapport.

- Det er bare å registrere at det ligger store utfordringer på dette feltet, kommenterte Kosmo.

Han plasserer ansvaret hos Helsedirektoratet, som er det øverste faglige organet i sektoren.

(NTB)