Elendig valgdeltakelse

Valgdeltagelsen ved årets kommunevalg er den laveste siden krigen. Med en deltagelse på i overkant av 60 prosent, slik det lå an til i kveld, blir rekorden fra 1995 slått. Den gang gikk 62,8 prosent av velgerne til urnene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva har skjedd for eksempel siden valget i 1963 da hele 81 prosent stemte ved kommunevalget? Siden den gang har deltagelsen stort sett gått nedover. Den holdt seg på riktig side av 70-prosenttalet helt fram til 1987, da deltagelsen ble 69,4 prosent. Deretter sank den til 66 prosent i 1991 og 62,8 prosent i 1995. I år kan deltagelsen nå et nytt bunnivå.

Pressens skyld?

Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen legger ansvaret på media som han mener forvrenger og forvirrer. Skal man tro Frp-formannen er ikke pressen interessert i fakta og politikk, bare i sirkus.

Et snev av sannhet er det i Hagens påstand, men den eneste forkl aring på hvorfor så få deltar, er det neppe.

Demokratisk problem

Dersom forklaringen er at folk ikke tror at de kan påvirke det som skjer i sin egen kommune ved å stemme, er det en alvorlig situasjon. Et levende demokrati forutsetter deltagelse i valg.

Dersom det er slik at velgerne mener det er det samme hvem som styrer, for «det blir ingen forskjell likevel», er det en utfordring til de politiske partiene.

Makter ikke partiene å skape interesse for politikk blant folk flest, kan det ende med at politikken drives av en liten interessert elite.

Større forskjeller

Debatten om hvordan man skal få folk til å bli interessert i lokalpolitikken, går både blant de politiske partiene og i Kommunenes Sentralforbund.

Et argument som ofte brukes er at kommunene har for lite å si over sin egen hverdag.

Kommunene har ansvaret for grunnskole og eldreomsorg, store deler av helsevesenet og for at det meste fungerer rent teknisk. Det skulle derfor ikke være mangel på oppgaver. Men samtidig er svært mye av dette lovbestemt. Det skal holdes innenfor visse standarder, og pengene fra staten kommer som øremerkede bevilgninger.

Dersom pengene kom som rammebevilgninger, ville spillerommet bli større, og politikernes muligheter til å påvirke større, heter det.

Godtar man en endring i retning av større spillerom for partiene til å gjennomføre sin egen politikk enn i dag, må man samtidig akspetere at det blir større forskjell mellom kommunene.

(NTB)