Elevene gir skolen stryk

Skolens studie- og dataveiledere er for dårlige, undervisningen for lite fremtidsrettet og lærerne bare «sånn passe». Det viser en rundspørring blant 700 norske skoleelever.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Undersøkelsen blant ungdommer i alderen 15 til 19 år er gjort på oppdrag av ungdomsbladet Spirit. Majoriteten av ungdommene som ble spurt, er elever på videregående skole.

Under halvparten av de spurte mener at rådgivningstjenesten i skolen fungerer bra. Elevene avslører også at de har liten tillit til de rådene som blir gitt.

Bare fire prosent mener at studieveilederne har stor påvirkningskraft på deres framtidige yrkesvalg.

Ikke god nok

Lærerforbundet er enig med elevenes konklusjon om rådgivertjenesten.

- Her er departementet nødt til å investere i framtida. Rådgiverne trenger tid til å fordype seg for å kunne gi elevene et best mulig tilbud, sier leder i Lærerforbundet, Anders Folkestad, til Dagbladet.

Undervisningsminister Trond Giske tror man kan oppnå mye med noen enkle virkemiddel:

- Rådgivertjenesten ved de norske skolene er ikke god nok. Løsningen ligger ikke i skoleverket alene. Vi er nødt til å få et bredere samarbeid mellom skolene og næringslivet. Ved de skolene hvor en har fokusert på dette, har rådgivertjenesten blitt betydelig bedre, sier Giske til Dagbladet.

Liten tillit

- Problemet er at det avsettes altfor lite tid og penger til å oppgradere rådgivertjenesten i skoleverket. Slik ordningen fungerer i dag har studierådgiveren ofte ansvar for mye mer enn framtidige studievalg. Har en enkeltelev problemer i klassen eller i hjemmet, er det som regel rådgiverens oppgave å hjelpe til. Av selvsagte grunner er rådgiveren nødt til å prioritere slike saker. Det er imidlertid vanskelig samtidig å ha full kontroll over studie- og arbeidsmarkedet, sier Folkestad.

Ønsker mer data

Til tross for at de videregående studiene har blitt mer praktisk orientert etter Reform 94 er det fortsatt en del fagområder elevene savner i undervisningen. Spesielt savner elevene bedre dataundervisning og bedre tilgang til datamaskiner. Videre kunne elevene tenkt seg en skole som legger større vekt på kreative fag, mediefag og styrket samlivsundervisning. Dette var også noen av hovedkonklusjonene da Dagbladet i fjor høst foretok den største spørreundersøkelsen blant ungdomsskoleelever i hele landet.

- Når det gjelder datafag har regjeringen i sitt budsjettforslag foreslått å bevilge 100 millioner kroner ekstra til oppgradering av dataundervisningen i skolene, sier Giske.