Elevene må få lov til å sørge

Inger Berit Mjølund og Ole Jakob Aas har opplevd det tøffeste en rektor kan oppleve. Begge har fått en av sine elever revet bort. Aas mistet Benjamin på Holmlia, Mjølund mistet Lena i Baneheia i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I helga møttes de to rektorene på Holmlia i Oslo.

  • Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet mishandlet og drept i Baneheia i Kristiansand den 21. mai i fjor. Hun gikk i 3. klasse på Fagerholt skole.
  • Benjamin Hermansen ble knivstukket og drept natt til lørdag 27. januar i år. Han gikk siste året på Holmlia ungdomsskole.

Må handle

- Jeg fikk tilbake noen av de samme følelsene jeg hadde da Lena ble drept da jeg hørte om Benjamin. Jeg visste hva dere gikk gjennom der og da, og hva dere skal gjennom videre, sier Inger Berit Mjølund. Først kom sjokket. Deretter kom sorgen. - Jeg så Benjamins ansikt for meg og tenkte: Dette kan ikke være mulig. Deretter tenkte jeg: Vi må handle. Det ligger alltid i bakhodet til en rektor.

Sterk redsel

Mjølund fikk beskjed om at Lena Sløgedal Paulsen og en venninne var savnet i Baneheia fredag 19. mai. - Redselen kom veldig sterkt. To år tidligere ble en av skolens elever drept av ei steinblokk i skolegården, og jeg husker jeg tenkte at dette kan vi ikke klare en gang til. Så kom beskjeden om at Lena var drept. Da vet du at du må handle rasjonelt, selv om du settes helt på sida av deg selv. I en krisesituasjon har rektor ansvar både overfor pårørende, lærere og elever. De fleste skoler har utarbeidet en kriseplan ved dødsfall blant elevene. Mange har også gjennomgått kurs i sorgbehandling. Likevel mener de to rektorene at det er vanskelig å være forberedt når tragedien rammer. - Du er selvsagt oppmerksom på at noe kan skje. Likevel blir det noe annet når du står midt oppi det, sier Ole Jakob Aas.

Må få fred til å sørge

- Disse hendelsene er så bestialske at du ikke kan forberede deg, mener Mjølund. - For ungene er det viktig å vite at de hele tida har voksne å snakke med. Samtidig må de som vil få ha sorgen sin i fred. Da Lena døde, reagerte elevene svært forskjellig. Noen trakk seg inn i seg selv, andre gråt mye og ga uttrykk for følelsene sine. Det er viktig å si at alt er normalt, sier Mjølund. På begge skolene har sorgbearbeidelsen vært teamwork, der både lærere, foreldre og elever har vært med. - Det er veldig viktig at elevene får være med i arbeidet, sier begge.

Knyttet sammen

På Holmlia var det elevene som arrangerte minnestunden etter Benjamins begravelse. De har også tatt initiativ til den kommende konserten i Holmliahallen. - Det er veldig viktig med ritualer. Ritualer kan virke angstdempende, og her har skolen en viktig rolle, understreker Aas. Begge skolene hadde minnestunder med bilder, lys, blomster og taler. - Vi blir aldri «normale» igjen. Dette er en del av vår historie som vi må bære med oss, sier Aas. Mjølund nikker. - Dette har gjort noe med alle i skolemiljøet. Det at vi har fått vise andre følelser i oss selv, har knyttet oss nærmere, sier Inger Berit Mjølund.

<B>DEN TUNGE VEIEN:</B>Både rektor Inger Berit Mjølund og Ole Jacob Aas ble gjenstand for hele Norges oppmerksomhet da de hver på sin kant mistet en av sine elever i to av de groveste drapssakene i landet den siste tida. Ingen av skolene blir seg selv igjen etter at de mistet Lena Sløgestad Paulsen (10) i Baneheia og Benjamin Hermansen (15) på Holmlia.