Elevene mener fraværsgrense i ungdomsskolen er unødvendig

- Dersom målet er å melde fra tidlig til foreldrene, så skjer det allerede på Frydenberg, sier Yosef Adam.

VENTE: Yosef Adam og Nathalie Andersen på Frydenberg ungdomsskole sier at dersom det blir en fraværsgrense, burde ikke det skje før i siste halvår av tiende klasse. Foto: Helene H. Rossholt
VENTE: Yosef Adam og Nathalie Andersen på Frydenberg ungdomsskole sier at dersom det blir en fraværsgrense, burde ikke det skje før i siste halvår av tiende klasse. Foto: Helene H. RossholtVis mer

Fraværet på videregående skoler har gått ned med 20 prosent. Det viser at det fungerer, mener leder i finanskomiteen, Henrik Asheim, og foreslår derfor en liknende løsning i ungdomsskolen. Forslaget var oppe i Høyres landsmøte forrige helg.

Asheim sier at tallene fra Utdanningsnytt viser at fraværet er veldig høyt på ungdomsskolen. Men påpeker også at målingene av fravær i grunnskolen, barne- og ungdomsskolen, ikke er gode nok.

- I grunnskolen er det 22 000 som har mer enn en måneds fravær. Dette kan også være en påminnelse til foreldrene som tar barna ut av skolen for å reise på ferie, sier han til Dagbladet.

Disse tallene er basert på spørreundersøkelser, der flere hundre skoler er ringt og fått spørsmål om fravær. Med en nasjonal føring av fravær i ungdomsskolen tror Asheim at det vil bli lettere å sette felles rammer.

- Vi ser at det er ulik praksis på forskjellig skoler. Det kan være litt urettferdig for noen av elevene.

Yosef Adam og Nathalie Andersen går begge i tiende klasse på Frydenberg ungdomsskole, André Skeie er lærer på 9. trinn. De forteller at mekanismene i stor grad allerede er på plass og at en fraværsgrense er unødvendig. Dersom målet er å melde fra tidlig til foreldrene så skjer det allerede på Frydenberg, sier Yosef.

- Hvis jeg er borte fra skolen en dag og moren min glemmer å si ifra, ringer de og spør hvor jeg har vært.

- Men det er nok er forskjell fra skole til skole. Frydenberg er flinke til å følge opp, sier Nathalie.

Forskjellig konsekvens

Hovedforskjellen fra videregående til ungdomsskolen vil være konsekvensen, forklarer Asheim. Ungdomsskolen er en rett og en plikt, så det er allerede obligatorisk oppmøte. Men Asheim mener likevel fraværsgrensa er en god måte å fange opp de elevene som er mye borte. Det kan også gjøre overgangen fra ungdomsskolen til videregående lettere.

- Å overgå fraværsgrensa kan igangsette tiltak som å kontakte foreldrene eller koble på skolehelsetjenesten. Det kan hende at man bare skulker litt, men hvis det viser seg at det er noe galt er skolehelsetjenesten viktig.

- Er skolehelsetjenesten i stand til å imøtegå en eventuell økende belastning?

- Vi innfører nå at skolene har en plikt til å samarbeide med alle de andre kommunale tjenestene. Vi er ikke i mål ennå. Det er fortsatt for lite bemanning.

Lærer, André Skeie, mener at dersom målet er å få en tettere dialog mellom skolen og hjemmet er det mulig å få til uten 10 prosent regelen.

NASJONALE RAMMER: Asheim mener det er viktig å få på plass et felles regelverk og en bedre oversikt over fravær i grunnskolen. Foto: NTB Scanpix
NASJONALE RAMMER: Asheim mener det er viktig å få på plass et felles regelverk og en bedre oversikt over fravær i grunnskolen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Vi har rask oppfølging. Vi venter ikke til det er 10 prosent, noe som er forholdsvis mye.

Han forteller at det har vært et større trykk på oppfølging i år, enn i fjor.

- Vi ser det at det har blitt mindre fravær etter et større fokus på tilstedeværelse. Uavhengig av om det henger en 10 prosent grense over hodet på dem, understreker Skeie.

Selv om tallene viser at fraværsgrensa har ført til lavere fravær på videregående betyr ikke det at samme løsning vil fungere på ungdomsskolen, vedkjenner Asheim.

- Noe som fungerer et sted kan ikke automatisk gjøres over alt. Det som var revolusjonerende for fraværsgrensa var at vi fikk et felles regelverk. Reglene på ungdomsskolen må være annerledes, men vi vil få nasjonale rammer rundt tilstedeværelse, sier Asheim.

Positivt fokus

Skeie mener at fokuset på fravær må være positivt. Hva som skal til for at eleven kommer på skolen er viktigere enn hvorfor eleven ikke kommer på skolen.

- Vår oppgave er å se hver enkelt elev. Det er viktig for klassen at alle møter opp. De skal trives og ha lyst til å komme på skolen.

Yosef og Nathalie mener det er for tidlig å innføre en fraværsgrense i 8 og 9. klasse. Nathalie trekker fram at det er viktig å huske på hvor ung du er når du starter på ungdomsskolen.

- Fraværsgrensa burde ikke være en del av ungdomsskolen før siste halvår av tiende. Først da er det viktig med strengere konsekvenser, sier Yosef.

Allerede strengt

Mobilbruk på skolen vil også være en diskusjon som også ble tatt opp på Høyres landsmøte. Stortingsrepresentant i Oslo Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde mener en skolehverdag med digitale avbrytelser ødelegger for unges læring.

- Skolen skal ha en strengere praksis. Hele forutsetningen for å lære, er at elevene følger med. Men mobilen kan også brukes på en fornuftig måte, sier Asheim.

For eksempel skoleklasser som har gruppechat på Facebook med læreren der de kan utveksle beskjeder, legger han til.

På Frydenberg er Yosef og Nathalie fornøyd med den ordningen de har for mobilbruk i dag. Men noen lærere er strengere enn andre.

- Noen tar telefonen fra deg, mens andre bryr seg ikke eller legger ikke merke til det, sier Nathalie.

- Det er allerede strengt. Tar du opp mobilen tar de den fra deg og du får anmerkning. Hvor mye strengere enn det kan det bli? Spør Yosef.

Nathalie påpeker også at mobilbruk i timen først og fremst går utover deg selv. Noe du må ta konsekvensen av seinere og lese deg opp på det du gikk glipp av.

- Jeg tenker at det forstyrrer alle på et vis. En ting er hvis du hører på musikk mens du jobber. Men ofte sendes det meldinger på sosiale medier til hverandre hele tiden, sånn sett forstyrrer man hverandre, tilføyer Skeie.

Ekstra år framfor sommerskole

Yosef synes et frivillig ekstra år er godt forslag. Et hjelpeår for de elevene som ligger veldig bakpå. Nathalie presiserer at da er det er det viktig å gjøre klassene betraktelig mindre.

- I vår klasse er det én lærer på 30 elever. Det er krevende for læreren å hjelpe alle.

Skeie mener ressursbruken er viktig å merke seg.

STRAFF: Hvis et fjerde ungdomsskoleår blir for teoritungt, er Skeie redd det kan oppleves som en straff. Foto: Helene Rossholt
STRAFF: Hvis et fjerde ungdomsskoleår blir for teoritungt, er Skeie redd det kan oppleves som en straff. Foto: Helene Rossholt Vis mer

- Hvor kommer de midlene fra som skal finansiere dette? Jeg mener det ville vært mer lønnsomt og ta de ressursene inn i ungdomsskolen - som flere lærere, sier Skeie.

Han legger til at et ekstra teoritungt år ikke vil hjelpe elever som allerede sliter. For å motivere elevene må det være mer praktiske undervisningsformer.

- Det kan oppleves som en slags straff. Hvis du er drittlei skolen må opplegget være annerledes. De kan også få teste ulike retninger inn mot videregående.

- Det kommer til å bli tungt, istemmer Yosef. De må få smake på videregående. Ikke bare sitte fast i tiende klasse på nytt.

Tanken på en eventuell tvungen sommerskole for de svakeste elevene synes ingen av dem virker særlig forlokkende.

- Det blir bare stress å bruke de to månedene hvor du kan slappe av og ha det gøy med familie og venner på sommerskole. Du går på skolen med tanken om at skolen starter snart.

- Da er det bedre med et ekstra år etter tiendeklasse. En ny start, sier Nathalie.

- Heller et helt blankt ark, enn et halvveis blankt ark, legger Yosef til.