- DISKRIMINERING: Barneombudet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er bekymret for at elever med funksjonsnedsettelser får spesialundervisning av ufaglærte lærere. - Diskriminerende, mener de. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
- DISKRIMINERING: Barneombudet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er bekymret for at elever med funksjonsnedsettelser får spesialundervisning av ufaglærte lærere. - Diskriminerende, mener de. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

-Elever med funksjonsnedsettelser får ufaglærte lærere:
- Diskriminering på systemnivå

En unntaksregel i utdanningsloven gjør det mulig, ifølge Barneombudet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Mellom 30 og 70 prosent av undervisningstiden til norske barn med en funksjonsnedsettelse dekkes av ufaglærte lærere, personer uten utdanning og assistenter, sier Morten Hendis, administrasjonssjef hos Barneombudet til Dagbladet.

Under Arendalsuka deltok han i går i en paneldebatt om temaet.

- Det er mange tall som underbygger at det er slik, og det er svært alvorlig, sier Hendis.

Diskriminering

Han forteller at en unntaksregel i opplæringsloven er en av flere viktige årsaker til at det er blitt slik.

- Unntaksbestemmelsen gjelder bare for spesialundervisning. Den sier at kravet til høyere utdanning kan fravikes for ansatte som gjennomfører spesialundervisning. Dette mener vi er diskriminering på systemnivå, sier Hendis.

I tillegg tror Hendis at mange kommuner sannsynligvis benytter denne unntaksregelen for å spare penger.

- Den siste årsaken, som kanskje også er den mest alvorlige, er at dette sannsynligvis er et symptom på at man forventer alt for lite av barn med behov for spesialundervisning, og at de derfor ikke prioriteres på samme måte som andre elever, sier han.

- Fjern unntaksbestemmelsen

Under paneldebatten i går var det flere stortingspolitikere til stede, ifølge Hendis.

- Alle er enige i at det er alvorlig, men har forskjellige svar på hvordan vi kan løse det, sier han, og legger til at han savner flere konkrete løfter fra politikerne.

- Hvordan mener du det kan løses?

- Det viktigste er å fjerne unntaksbestemmelsen i opplæringsloven. I tillegg må PP-tjenesten bli tydeligere på hva barn trenger av opplæring og hvordan, slik at de får den kompetansen som kreves.

- Sette lovverket over pengene

- Ingen som har fulgt norsk skoledebatt over ei viss tid, kan si at de ikke veit at det er slik, sa Truls Wickholm, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i debatten ifølge Utdanningsnytt, som først omtalte saken.

Ingen av politikerne sa ham imot. Wickholm meinte regelverket som skulle hindre diskrimineringen er på plass.

- Men noen er altfor opptatt av å hjelpe oss politikere med å spare penger. Det er på tide at vi setter lovverket over pengene, sa han.

- Havner bakerst

En rapport fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) fra 2015 viser at 40 prosent av spesialundervisningen gis av ufaglærte assistenter.

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO frykter at elever med funksjonsnedsettelser vil havne bakerst i køen når de som voksne skal forsøke å komme seg inn i arbeidslivet, om ikke noe endres.

BEKYMRET: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Foto: FFO
BEKYMRET: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Foto: FFO Vis mer

- Situasjonen i dag er at over halvparten av de som gir spesialundervisning er ufaglærte. Noen av dem har værken pedagogikk eller spesialpedagogikk i sin utdannelse, sier Elvestad til Dagbladet.

- Hvor alvorlig mener du dette er?

- Det er diskriminering, men også et lovbrudd der man fratar masse barn muligheten til å få en god utdanning, delta i fellesskapet og få den kunnskapen de er avhengige av å få for å bli en god arbeidstaker seinere i livet.

- Nå må alle hull i lovverket tettes, slik at det ikke lenger blir mulig å gjøre unntak. Det er nødvendig å ansvarliggjøre kommunene, som er skoleeiere, og som sitter med ansvaret. De må forpliktes til å gi elevene det tilbudet de har krav på. I tillegg er det behov for mer kompetanse hos vanlige lærere for å bedre se elever som har ulike behov, sier Elvestad.

- For lite spesifikke

Eva Buschmann fra Cerebral Parese-foreningen forteller Dagbladet at de har gjort undersøkelser blant deres medlemmer som viser at flere opplever at de ikke får den praktiske og kognitive tilrettelegginga de har krav på.

- Vi ser imidlertid i undersøkelsen vi har gjort at en fjerdedel av foreldrene sier at barna deres ikke får tilstrekkelig faglig utbytte - og en tredjedel mener barnet ikke mottar tilpasset undervisning, sier Buschmann.

Hun sier at hun opplevde forståelse for tematikken da hun snakket med politikere på Arendalsuka i går, men tilføyer:

- Vi opplever at politikerne kjenner igjen problematikken, men er for lite spesifikke på løsninger.