BETALT FOR MYE: Elevene som gikk på Westerdals School of Communication fra 2002-2012 har ifølge Dagens Næringsliv betalt mellom 20-30 000 kroner mer i skolepenger årlig, uten at skolen har fått nødvendig dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet for å kreve så mye. FOTO: MONICA STRØMDAHL / Aftenposten / NTB Scanpix
BETALT FOR MYE: Elevene som gikk på Westerdals School of Communication fra 2002-2012 har ifølge Dagens Næringsliv betalt mellom 20-30 000 kroner mer i skolepenger årlig, uten at skolen har fått nødvendig dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet for å kreve så mye. FOTO: MONICA STRØMDAHL / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Elever ved denne skolen kan ha betalt 20-30 000 kroner for mye i året

Problemene fortsetter for Westerdals.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I fjor høst ble det kjent at eierne bak privatskolen Westerdals Oslo Act hadde hentet ut hundre millioner i utbytte gjennom eierkonsernet Anthon B. Nilsen.

Nå viser det seg at utbyttet ikke er det eneste som skurrer.

Westerdals School of Communication - som skolen het før de fusjonerte til Westerdals Oslo Act i 2014 -  har også dratt inn minst 70 millioner mer i skolepenger enn det loven tillater over en periode på ti år.

Det skriver Dagens Næringsliv.

Elevene som gikk på Westerdals School of Communication fra 2002-2012 har ifølge avisa betalt mellom 20-30 000 kroner mer i skolepenger årlig, uten at skolen har fått nødvendig dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet for å kreve så mye.

- Beklager på det sterkeste - Jeg vil beklage på det sterkeste det som kommer fram om den tidligere skolen, og vi vil gjøre alt vi kan for å rydde opp, sier rektor Tine Widerøe til avisa.

I tillegg til skolepengene og utbyttet, mistenkes det også at skolen har fått statsstøtte de ikke skulle hatt ved at de har feilrapportert studieretninger, og at elever har fått feilaktig utbetalt Lånekassen-støtte.

Etter avsløringen om utbyttet i fjor, ba Økokrim inn topper i Kunnskapsdepartementet til et møte om saken, og flere uttalte seg kritisk om Kunnskapsdepartementets oppfølging av skolen.

Riksrevisjonen varslet nemlig allerede i 2013 om at Kunnskapsdepartementet burde gå skoledrifta nærmere i sømmene.
Fikk kritikk Så ble saken liggende uten noen konklusjon.

- Det ser ikke ut som om Kunnskapsdepartementet har tatt dette alvorlig. Som det ser ut så langt ser det ut som om de har latt det skure å gå. Du bruker ikke to og et halvt år på noe du tar alvorlig, sa leder Trond Giske (Ap) i Stortingets utdanningskomite til Dagbladet i fjor høst.

Ifølge Dagens Næringsliv har skolen ikke har lagt skjul på skolepengesatsene som nå problematiseres. Faktisk søkte de om å øke satsene i 2008, men da ble søknaden liggende ubehandlet i Utdanningsdirektoratet ved en feil.

-  Utdanningsdirektoratet går nå gjennom sine rutiner for å hindre at det skjer igjen. Departementet følger opp hele Westerdals-saken, og Stortinget har innkalt til en høring om saken. Vi vurderer nå hvordan vi vil ta saken videre, sier Espen Aasen i Kunnskapsdepartementet til DN.

Westerdahls School of Communication ble i 2014 slått sammen med NITH og NISS til Westerdals Oslo Act, og det var i forbindelse med fusjonen at eierne Peter og Nicolai Løvenskiold hentet ut det omstridte kjempeutbyttet som startet den negative medieomtalen og undersøkelsene mot skolen i fjor.