Elg i solnedgang

Kynikere mener at en ledighet på 150000 ville løst alle problemer i norsk økonomi. Det ser nesten ut til at det er det politikerne forsøker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

JEG HUSKER jeg løp ved siden av Jens Stoltenberg fra Folkets Hus til Regjeringskvartalet høsten 1996. På strekningen forklarte han meg nødvendigheten av å ha en pengepolitikk som tok utgangspunkt i en stabil kronekurs: «Hvis vi i løpet av noen timer lar kronekursen gå opp, vil vi ødelegge det som vi gjennom år har bygd opp gjennom det inntektspolitiske samarbeidet. Da blir det ikke lett å gå tilbake til LO og be om moderate lønnsoppgjør av hensyn til landets økonomi,» sa Stoltenberg. Stabil kronekurs og lavest mulig rente var hans sesam.

Siden den gang har Stoltenberg vært med på å endre valutaforskriften. Nå er det inflasjonen som er det viktigste målet, ikke kursstabiliteten. Den norske krona har styrket seg med 10 prosent bare det siste halvåret. På et halvt år har eksportindustriens konkurranseevne blitt svekket like mye som flere års moderasjon styrket den.

I 1996 VAR STOLTENBERG en glad og energisk finansminister. Solidaritetsalternativet hadde virket. Norsk industri hadde gode tider. Den totale sysselsetting hadde økt med omtrent 200000 de siste åra. Renta var forholdsvis lav. De fleste var glade.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer