Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Eliten mer skeptisk til innvandrere

Når de flytter inn i nabolaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): En fersk doktorgradsavhandling i sosiologi viser at mange fra arbeiderklassen blir mindre skeptiske til innvandrere etter å ha fått dem som naboer.

Majoritetsnordmenn med høyere utdanning og høyere lønn blir derimot ofte noe mer kritiske etter å ha fått naboer med minoritetsbakgrunn enn de var før.

- Denne motsatte bevegelsen hos arbeiderklassen og hos de med høyere utdanning overrasket meg litt, sier sosiolog Anders Vassenden til Dagbladet.no.

- Naive

Han mener mange høyt utdannende endrer oppfatning og distanserer seg fra sin tidligere litt naive kulturrelativisme i møtet med innvandrere i hverdagen.

- Det er fortsatt slik at det er flest fordommer mot innvandrere blant arbeiderklassen, men det er også de som sier at mange av fordommene har forsvunnet etter at nabolaget ble flerkulturelt. Mange sier de har fjernet seg fra sin tidligere hverdagsrasismen, sier Vassenden.

Vassenden kaller dette en «dobbelt diskreditering». Kontakt synes å lede til nyansering av forenklete posisjoner, både av den innvandringskritiske og den kulturrelativistiske sorten.

Han fullførte sin doktorgradsavhandling i sosiologi i januar, og målet var å studere majoritetsnordmenns forhold til flerkulturelle nabolag. Studiet er gjennomført på to forskjellige steder på østkanten i Oslo, og Vassenden har intervjuet rundt 60 personer i aldersspennet mellom 29 og 61 år.

FLERKULTURELLE NABOLAG: En fersk doktorgradsavhandling viser at arbeiderklassen blir mindre kritisk til innvandrere når de får dem som naboer, mens den høyt utdannede middelklassen blir mer skeptiske. Foto: ALEKSANDER NORDAHL
FLERKULTURELLE NABOLAG: En fersk doktorgradsavhandling viser at arbeiderklassen blir mindre kritisk til innvandrere når de får dem som naboer, mens den høyt utdannede middelklassen blir mer skeptiske. Foto: ALEKSANDER NORDAHL Vis mer

Innvandrerkritikk

- Jeg vil ikke si at jeg har funnet mye direkte rasisme, men mer innvandrerkritikk. Det finnes fordommer i alle leire. Samtidig er det mye som tyder på at de aller mest innvandrerfiendtlige kan ha flyttet fra nabolaget, sier Vassenden.

Men kritikk er bare en side av saken. Vassenden fant også en sterk «hverdagskosmopolitisme» og verdsetting av stedens flerkulturalitet. Samtidig kan denne verdsettingen gå hånd i hånd med ambivalens.

Vassenden peker på at ikke bare har arbeiderklassen blitt mindre kritiske, det er også de som kjenner flest naboer med innvandrerbakgrunn.

- Et annet funn er at den høyt utdannede middelklassen lettere identifiserer seg med mennesker fra samme klasse som dem selv enn ut fra etnisk bakgrunn. Det vil si at en norsk lege lettere identifiserer seg med en pakistansk lege enn en etnisk norsk trygdemottaker, sier forskeren.

Positive familieverdier

Han understreker at funnene er svært sammensatte, og han mer det er vanskelig å peke på hvorfor arbeiderklassen endrer seg mest i møte med innvandrernaboer.

- En ting er at utdanning gjør folk mer kritiske og analytiske i forhold til fordommer. Samtidig har samfunnet endret seg de siste årene, og det har blitt lettere å kritisere forhold knyttet til innvandring enn det gjorde før. Endringene blant middelklassenordmenn kan også være et utslag av det, mener Vassenden.

image: Eliten mer skeptisk til innvandrere

Blant arbeiderklassenordmenn var det også flere som pekte på positive sider ved minoritetskulturer som middelklassenordmenn ikke var opptatt av, som sterke familiebånd blant etniske minoriteter.

- Mange virket nærmest misunnelige på innvandreres tette familiebånd, og flere var nostalgiske på vegne av sin egen oppvekst. Dette kan tolkes som et uttrykk for tradisjonelle arbeiderklasseverdier som lever videre. middelklasseinformanter var langt mindre opptatt av dette. Hvis temaet kom opp uttalte de senere at \'det var noe som ikke passet for dem\', sier Vassenden til På Høyden\', nettavisen til Universitetet i Bergen.

Skeptiske til moskeer

Gjennom sine intervjuer oppdaget Vassenden at moskeen er et symbol som utfordrer majoritetsnordmenns syn på det flerkulturelle.

- I et av nabolagene jeg studerte var det snakk om å opprette et minoritetsreligiøst kultursenter, som ikke var muslimsk, men dette ble av flere omtalt som en moské.

- De fleste jeg snakket med ønsket ikke moskeen velkommen i nabolaget. Men også her er det tydelige forskjeller etter sosial klasse, sier Anders Vassenden.

FLERKULTURELT:</B> Bydelen Grønland på Oslos østkant har innbyggere fra svært mange forkjsllige nasjonaliteter.
<B>SKEPTISK:</B> Svært få nordmenn ønsker seg en moske i nabolaget, her fra Åkebergveien i Oslo.
<B>KJENNER FLEST: Arbeiderklassen er de som kjenner flest av naboene med minoritetsbakgrunn.
MANGFOLD:</B> Muslimsk halal-kjøttbutikk på Grønland i Oslo.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media