Elitens forakt

Kampen mot Fremskrittspartiet kan aldri lykkes før eliten slutter å forakte folket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET GÅR EN bred kløft gjennom nasjonen. På den ene siden står Fremskrittspartiet og dets velgere, omtrent en tredjedel av folket. På den andre siden en politisk regnbue hvor fargene blir stadig mattere og hvor eliten dominerer dagsorden. Den norske eliten har ett iøynefallende fellestrekk: Her finnes ikke Frp. Det gjelder slett ikke bare offentlig virksomhet, den akademiske sektor, kirken eller mediene. Også lederne i det private næringsliv foretrekker andre partier. Tall fra Maktutredningen viste at bare en prosent av eliten hadde stemt på Frp på slutten av 90-tallet. Oppslutningen har ganske sikkert steget de siste åra fordi Frp generelt har vokst, men også fordi partiet er nærmere reell makt enn noen gang. Det rokker likevel ikke ved hovedtrekkene i den nye klassestaten: Kulturell identitet skiller mer enn inntekt.

DE NYE SKILLENE går dypere enn de ytre symbolene vi gjerne peker på. Ingen elitist går i grilldress eller reiser på handletur til Strømstad. Turen går til Toscana og antrekket er avslappet elegant. Viktigere er likevel at eliten enes om behovet for tydeligere politisk lederskap, den er bekymret for politisk likegyldighet, populisme og krav om enkle løsninger. Men ifølge Maktutredningens funn har de ikke folket med seg på dette. Befolkningen uttrykker først og fremst at den opplever en altfor stor avstand til elitene når det gjelder mulighet for politisk innflytelse. Det er altså maktfordelingen - ikke ressursfordelingen - som opptar den største gruppa i folket. Maktutredningen konkluderer med at dette kanskje er den største utfordringen for det norske demokratiet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer