Elleville dager

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er elleville dager i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Pizza har nemlig kommet til by’n. For nesten hele befolkningen som i en generasjon har levd nær eksistensminimum i det lukkede landet, er dette med pizza selvfølgelig fullstendig irrelevant. Men for den lille eliten, og for elitens barn, er pizza en sensasjonell nyhet. Det er en sjelden duft av den store verden.

Som alt i dette absurde familiedynastiet av et ulykkelig land hadde selvsagt også pizzaen en trang, byråkratisk fødsel, fylt av mistenksomhet.

Selv om restauranten det er snakk om skal ha åpnet rett før nyttår, begynte de nitide forberedelsene allerede på slutten på 1990-tallet. Da inviterte «den kjære leder» Kim Jong Il italienske kokker til hovedstaden for å lære opp offiserer til å lage italienske brødskiver.

En av kokkene, Ermanno Furlanis, husker hvordan han ble røntgenundersøkt, og at hjernen ble skannet da han kom inn i landet. Da Kim en gang kom på uventet inspeksjonsbesøk ble den koreanske sjefkokken stum. «Han sa han hadde sett gud», sier Furlani. En av Furlanis offiserselever spurte ham nøyaktig hvor stor avstand det skulle være mellom olivenene på pizzaen. Hmm.

Ifølge den regimelojale avisa Choson Sinbo, som kommer ut i Tokyo, var forsøkene på å reprodusere pizza en prosess preget av gjentatte feil. Men i fjor løsnet det, da man i stedet sendte koreanske kokker til Napoli og Roma. Først da ble restauranten godkjent. Som restaurantens direktør Kim Sang-Soon sier til Choson Sinbo:

-General Kim Jong Il sa at folket skulle tillates adgang til verdensberømte retter.

For sånn uttrykker makta seg på sitt mest pompøse, i landet der store deler av folket spiser barken av trærne og bladene av marken, for å stille den verste sulten. Alt på grunn av regimets ufattelige udugelighet.