Det er elleville dager i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Pizza har nemlig kommet til by’n. For nesten hele befolkningen som i en generasjon har levd nær eksistensminimum i det lukkede landet, er dette med pizza selvfølgelig fullstendig irrelevant. Men for den lille eliten, og for elitens barn, er pizza en sensasjonell nyhet. Det er en sjelden duft av den store verden.
Som alt i dette absurde familiedynastiet av et ulykkelig land hadde selvsagt også pizzaen en trang, byråkratisk fødsel, fylt av mistenksomhet.
Selv om restauranten det er snakk om skal ha åpnet rett før nyttår, begynte de nitide forberedelsene allerede på slutten på 1990-tallet. Da inviterte «den kjære leder» Kim Jong Il italienske kokker til hovedstaden for å lære opp offiserer til å lage italienske brødskiver.
En av kokkene, Ermanno Furlanis, husker hvordan han ble røntgenundersøkt, og at hjernen ble skannet da han kom inn i landet. Da Kim en gang kom på uventet inspeksjonsbesøk ble den koreanske sjefkokken stum. «Han sa han hadde sett gud», sier Furlani. En av Furlanis offiserselever spurte ham nøyaktig hvor stor avstand det skulle være mellom olivenene på pizzaen. Hmm.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
