Elsker Clinton, hater Bush

Norsk presse er gjennomsyret av Bush-hatere og Clinton-elskere. Det i seg selv er ikke et problem, problemet oppstår når følelser og meninger styrer hva nordmenn flest får vite om verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nærmest tatt for gitt at Hillary Clinton blir demokratenes presidentkandidat til neste års valg. Valgkampen hennes har så langt blitt beskrevet som prikkfri av norske valgforskere og journalister.

Etter USA-ekspert og seniorforsker Svein Melby skrev en analyse om Hillarys mulige hinder i å vinne nominasjonen, skrev Dagbladet forrige uke at en katt kunne knuse drømmen hennes. Fru Clinton hadde visst forlatt kjæledyret Socks etter sitt opphold i Det hvite hus og opprørt fanklubben til katten. Det kan virke som dette er en spøk, men det er faktisk norsk pressedekning av det kommende amerikanske presidentvalget.

Journalister og redaktører i norske mediehus liker å hevde at de er objektive og upartiske, til og med når det gjelder amerikansk politikk. Et par uker tilbake ble de alle tatt med buksene nede når de ukritisk gjengav en feilaktig artikkel fra Reuters via NTB som mente Bush hadde erklært at Nelson Mandela var død. Aftenposten trakk tilbake sin artikkel, og det ble debatt på NRK P2 Kulturnytt om norske medier er upartiske når det gjelder Bush. En ting er å mislike Bush og være for kritisk mot den amerikanske presidenten, men en helt annen er å være ukritisk til en kvinne som muligens kan ta hans plass.

Amerikanske medier har nå i mange uker dekket en sak som tyder på at Clinton-familien ikke har lært leksen sin når det gjelder valgkamppenger. Tilbake i 1996 ble det rabalder når Kina prøvde å innblande seg i amerikansk politikk ved å lure penger inn i valgkampen til Clinton og andre demokrater. Siden august har det blitt avdekket et av historiens største valgkampdonasjonsjuks – en mann ved navn Hsu samlet inn 850.000 dollar for Clintons valgkampanje på ulovlig vis. Herr Hsu hadde vært på rømmen fra myndighetene siden 1992 for svindel, men klarte å bli en av Hillary Clintons største pengeinnsamlere de siste årene.

I midten av september ble det skrevet tre artikler om denne saken i Norge, på bakgrunn av en pressemelding fra NTB. Selv om New York Times, Los Angeles Times, og Washington Post fortsetter å følge saken, er det ingen norske aviser som har vist noe mer interesse for Hsu. Hillarys manglende ledelseserfaring, kaldt blikk, ja-stemme for Irak, og bagasjen hun har med seg ved navn Bill blir omtalt i Norge, men ikke hennes svindler til pengeinnsamler. Dette er i sterk kontrast til hvordan norske medier dekket en annen sak som involverte en svindler som gav penger til en presidentkandidat.

I 2006 ble det avdekket at «gangsterlobbyisten» Jack Abramoff hadde fått 100.000 dollar i lommene til Bush-kampanjen under valgkampen i 2004, i tillegg til å ha smurt en rekke republikanske kongressmedlemmer. Amerikanske journalister knivet seg i mellom for å finne bilder av Bush og Abramoff sammen, og lyktes til slutt med å finne et bilde hvor Bush poserer med storinnsamleren Abramoff. Ikke lyktes de med å bevise noe slags vesentlig forbindelse mellom Abramoff og Bush, men bildet hadde de å kose seg med.

Norske medier skrev over hundre artikler om Bush og Abramoff, blant annet artikler om det spennende bildet. De har ikke skrevet om bildet av Hillary og Hsu på en av mange valgkampbegivenheter. Når Hillarys innsamlingsdirektør ble tiltalt for pengefusk var det ingen norske aviser som skrev om det. Bare når han ble frifunnet nevnte Dagbladet det i en bisetning. Norske journalister skrev over femti artikler når Dick Cheneys stabsjef ble tiltalt og dømt for løgn. Bill Clintons tidligere sikkerhetsrådgiver Sandy Berger ble dømt for å ha stjålet og ødelagt konfidensielle dokumenter ved Det amerikanske nasjonalarkivet, men det var ingen norske journalister som skrev om det heller.

Det kan virke som det er en viss ubalanse i hva norsk presse velger å dekke når det gjelder amerikansk politikk. NRK, TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten har sagt mer om at Bush var tissetrengt på et FN-møte enn de har om at Hillary Clintons stab lot en mann etterlyst i 15 år for svindel samle inn 850.000 for valgkampanjen hennes. Når Bush spøket om hans beste øyeblikk så langt som president, hans fangst av en abbor i innsjøen sin, var dette også dekket av norske medier – som om han mente det seriøst. Men mannen fra Hong Kong som ble roset av Hillarys stab for hans enorme innsats for å skaffe penger har det blitt skrevet relativt lite om.

UBALANSERT: Det kan virke som det er en viss ubalanse i hva norsk presse velger å dekke når det gjelder amerikansk politikk. NRK, TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten har sagt mer om at Bush var tissetrengt på et FN-møte enn de har om at Hillary Clintons stab lot en mann etterlyst i 15 år for svindel samle inn 850.000 for valgkampanjen hennes. Foto: Scanpix
UBALANSERT: Det kan virke som det er en viss ubalanse i hva norsk presse velger å dekke når det gjelder amerikansk politikk. NRK, TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten har sagt mer om at Bush var tissetrengt på et FN-møte enn de har om at Hillary Clintons stab lot en mann etterlyst i 15 år for svindel samle inn 850.000 for valgkampanjen hennes. Foto: Scanpix Vis mer

Al Gore har sagt i intervju at han anser Hillary som ustanselig, og han har kanskje rett. Når den fjerde statsmakt ikke lenger kan se prikkene ved henne, da må folket våkne opp til et verdensbilde som ansvarlig redaktør i Verdens Gang nekter å kommentere. Norsk presse er gjennomsyret av Bush-hatere og Clinton-elskere. Det i seg selv er ikke et problem, problemet oppstår når følelser og meninger styrer hva nordmenn flest får vite om verden. Når FOX News er mer balansert og nyansert enn norsk presse, da er det på tide å innse problemet og finne en løsning.

Men det kan godt hende at norske mediehus har planlagt å dekke Clintons pengemenn like kritisk som toalettbesøkene til Bush. De har bare til gode å bevise det.