- Elsker film

HAUGESUND (Dagbladet): Den italienske mesterregissøren Paolo Taviani (64) har én stor kjærlighet: - Jeg elsket film som ungdom, jeg elsker film som arbeid - film er livet mitt og jeg kunne ikke tenke meg noe annet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammen med broren Vittorio har han laget 14 spillefilmer siden debuten med «Un Uomo da bruciare» i 1962. De er æret og bejublet for mesterverk som «Padre Padrone», «San Lorenzo-natten», «Kaos» og «God morgen, Babylon».

Nå er Paolo Taviani i Haugesund for å snakke om sin nyeste film, «Elective Affinities», basert på en bok av Goethe. Den blir nok ikke rangert som brødrenes aller største kunstverk:

- Filmkunst? Det vi driver med er håndverk. Hvis det slumper til å bli stor kunst av det, er det selvsagt flott. Men vi lager først og fremst underholdning, en helt nødvendig ingrediens i menneskenes liv.

Oppgitt

Film kan ha verdi på mange måter, mener Taviani. Liv Ullmanns «Kristin Lavransdatter», som er den eneste norske filmen han har sett på lang tid, lærte ham noe nytt.

- For meg var den svært interessant fra et antropologisk utgangspunkt. Filmen viste meg en del av norsk historie som jeg ikke ante noe om.

Taviani er oppgitt over restriktive og fantasiløse filmdistributører som gjør at nordiske filmer ikke vises i Italia og bare en håndfull utvalgte fra den rikholdige italienske produksjonen kommer til Norden.

Å få produsert filmer er ikke så vanskelig, mener han. Taviani-brødrene har allerede to nye prosjekter på gang. Å få dem distribuert, derimot, det er verre.

Tragisk

Men hans «Elective Affinities» får vi muligheten til å se. Filmen forteller den tragiske historien til Edoardo og Carlotta, nygifte og grenseløst lykkelige i tosomhet på et stort gods i Toscana. Til denne idyllen kommer først arkitekten Ottone og deretter den smellvakre Ottilia, Carlottas adopterte datter.

Etter at Ottone forklarer for sine venner den kjemiske formelen for hvordan ulike krefter dras mot hverandre, ja, så er det nettopp det som skjer. Ottone mot Carlotta og Edoardo mot Ottilia. Og det ender ikke særlig «happy», som kjemiske eksperimenter sjelden gjør.

- Kunne en tragisk slutt som dette vært regissert i Hollywood?

- Det tviler jeg på. Men nå lager ikke vi Hollywood-filmer heller. Det kommer for øvrig mye bra derfra, sier Taviani, som føler seg mer i slekt med Hollywood-regissøren Martin Scorsese enn med spanske Pedro Almodóvar.