Antibiotikaresistens

Elvene fulle av antibiotika. Kan hindre livsviktig behandling

Mange av verdens kjente elver er forurenset av antibiotika. Det kan få alvorlige konsekvenser, ifølge forskere.

THAMES: Den berømte elva som renner gjennom den britiske hovedstaden har høy forekomst av antibiotika. Foto: Stefan Wermuth / Reuters / NTB Scanpix
THAMES: Den berømte elva som renner gjennom den britiske hovedstaden har høy forekomst av antibiotika. Foto: Stefan Wermuth / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Tirsdag morgen omtalte Dagbladet en fersk studie som viste at hundrevis av elver verden over inneholder faretruende høye nivåer av antibiotika.

Studien er foreløpig ikke publisert, men presenteres på en konferanse i Helsinki mandag og tirsdag. Det er den største globale studien på området noen sinne, gjennomført av forskere ved universitetet i York.

Antibiotika-forurensning har i lengre tid vært ansett av FN som en av de største framvoksende helsetruslene. Det er en av nøkkelårsakene til at bakterier utvikler resistens mot den livreddende medisinen.

Ifølge FNs helseorganisasjon dør om lag 700 000 mennesker årlig av infeksjoner, som en direkte konsekvens av at disse medisinene har blitt mindre effektive. De anslår at det kan forårsake ti millioner dødsfall årlig innen 2050, og føre 24 millioner mennesker i fattigdom dersom ikke noe gjøres.

Kan stoppe livsviktig behandling

Forskerne har undersøkt nivåene av 14 vanlige antibiotikatyper i elver i 72 land verden over. De fant antibiotika i 65 prosent av tilfellene. De faretruende nivåene ble oftest overgått i Asia og Afrika, men også elver i Europa og Amerika hadde bekymringsvekkende nivåer, mener forskerne.

Uten å ha gjennomgått detaljene i selve studien, da den ennå ikke er publisert og fagfellesvurdert, kommer ikke de lekkede funnene som noen stor overraskelse på professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Pål Jarle Johnsen.

- Det vi har blitt oppmerksomme på de seinere åra er at selv svært lave konsentrasjoner av antibiotika kan føre til at det blir et mer fordelaktig miljø for resistente bakterier. I lys av det er dette virkelig ikke bra, sier han til Dagbladet.

- Når vi søler med antibiotika framelskes resistente bakterier ute i naturen, og resistensegenskapene derfra kan igjen flytte seg over i sykdomsframkallende bakterier. Når vi undersøker resistensgener hos sykdomsframkallende bakterier ser vi at de ofte stammer fra miljømikrober som er blitt eksponert for antibiotika, fyller forskerkollega Gunnar Skov Simonsen inn.

Konsekvensen er at vi hele tida rekrutterer nye resistensegenskaper fra naturen som gjør en del typer antibiotika ubrukelige i behandlingen av syke mennesker.

Til sjuende sist kan dette ende opp hos pasienter som har akutt behov for antibiotika, som da i ytterste konsekvens ikke kan få livreddende behandling.

En hoftetransplantasjon, moderne kreftbehandling og en rekke andre kirurgiske inngrep er vanskelige eller umulige å gjennomføre uten effektiv infeksjonsbehandling.

- Tom for effektiv antibiotika

Antibiotika har lenge vært den mest effektive medisinen mot en rekke infeksjoner, og for mange typer finnes det ikke noe fullgodt alternativ. Derfor er resistensutviklingen svært foruroligende, spesielt i lys av legemiddelindustriens forretningsmodell, ifølge Johnsen.

- Vi er i ferd med å gå tom for effektiv antibiotikabehandling. Resistensen gir produsentene et begrenset inntjeningsvindu, før den blir så høy at medisinen de har brukt milliarder på å utvikle, blir ubrukelig. Da utvikler de heller legemidler mot andre tilstander der fortjenesten er større. Dette er en av årsakene til at vi knapt har fått nye klasser av antibiotika de siste 30 åra, ettersom mange av legemiddelselskapene har slutta med forskning og utvikling av disse viktige medisinene.

Ciprofloxacin var ifølge studien den antibiotikatypen som oftest ble funnet i nivåer høyere enn det som anses som trygt.

- Dette er en av de antibiotikatypene vi er mest bekymret for, sier Simonsen.

Grunnen er at denne brytes ned svært langsomt i naturen. Det er en bredspektret type antibiotika som brukes i stor skala i mange land, blant annet til å behandle urinveisinfeksjon og mage- og tarmsykdommer. I Norge er bruken svært restriktiv, forklarer Simonsen, ettersom det finnes andre legemidler som har en bedre miljøprofil.

Sprer seg via avløpsvann

På denne tida i fjor skrev Dagbladet at multiresistente bakterier sprer seg via avløpsvannet også her i Norge.

Særlig lekkasjer fra dårlige avløpssystem til drikkevann er en viktig smittekilde, ifølge professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus, Tone Tønjum.

- Det som skjer, er at pasienter får antibiotika, og at dette virker i hele kroppen. Dermed blir bakteriene som normalt finnes i tarmen mer resistente, før de sprer seg via avløpsvannet. Spillvann fra sykehus og sykehjem er veldig undervurdert som smittekilde til antibiotikaresistente bakterier, sa hun til Dagbladet.

Nettopp sykehus og sykehjem er hovedkilder til resistente bakterier her til lands, ifølge Tønjum. Det gjelder spesielt de stedene der man behandler svekkede pasienter, som krever bredspektret antibiotika.

- Det har vært diskutert om vi i større grad bør rense avløp fra sykehus eller liknende. Meg bekjent er det ingen steder der dette er satt i system. Problemet er imidlertid størst nær produksjonsfasilitetene, som ofte finnes i Sør-Asia, der dette har vært en stor bekymring i lang tid, sier Simonsen.

Innfører regler

De mest oppsiktsvekkende studiene, har ifølge Johnsen blitt gjennomført av professor Joakim Larsson og hans forskningskolleger ved Universitetet i Göteborg.

De har undersøkt vannet rundt en rekke produksjonsanlegg i Asia, og fortalte til NRK i 2016 at de fant bredspektret antibiotika i opp til en million ganger høyere konsentrasjoner enn det man finner ved kommunale renseanlegg i Sverige eller Norge.

De svenske helseforetakene innførte etiske retningslinjer for innkjøp av legemidler og sykehusutstyr allerede i 2010. Det innebærer også at sykehusene har krevd full åpenhet fra selskapene som ønsker å selge sine produkter, og at de godtar at det gjøres tilsyn for å sjekke forholdene på ulike plasser i produksjonskjeden.

Norge har ikke forpliktet seg til det samme, før mars i år. Nå skal leverandører som kan dokumentere at medisinen er produsert miljøvennlig prioriteres.

Miljøvennlig produksjon vektes med 30 prosent som tildelingskriterie, og Sykehusinnkjøp vil kontrollere dokumentasjonen, samt vurdere om det er aktuelt å gjøre fabrikkbesøk, forklarte Bente Hayes, innkjøpsdirektør i Sykehusinnkjøp, til NRK.

Professor Dag Berlid er imidlertid bekymret for om de nye reglene vil ha noe å si i praksis. Han peker på at på at vi i perioder med mangel på antibiotika kan risikere at produsentene blåser i kravene.