Elvesavn

Sør-Trøndelag er et bra fylke for den som liker å se spyttklysa si drive nedover og lure på hva som venter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ÅHEIOGHEIOGHEIOGHÅÅÅÅ. Dag Ingebrigtsen.

Fredagskvelden lukter av ærlig trøndersk heimert. Grapesoda og halvkopper med kaffe. Offentlig fest. I Skaun. (Jeg har en innrømmelse. Trønderske stedsnavn minner meg av en eller annen grunn om kvinnelige genitalier. Ja, jeg mener ikke å være diskriminerende på egne kjønns vegne eller noe. Knupp, Blomst, Vulva og Venus og alt det der er nå så sin sak, men når Orkdalsbussen kjører inn i Skaun, cruiser gjennom Børsa, og jeg vet at på andre siden av haugen ligger Hølonna, da tenker jeg at jammen fikk de sagt det; kvinnelige genitalier i landfast form. Onomatopoetikon. I Nord-Trøndelag er de rammere - de har Grong og Skorovass.)

Sånn var det å være fjortis på bygda i Sør-Trøndelag:

- Å, HÆRREGUD Æ E SÅ GÆLI GLAD TI DÆ.

Følelsene stiger med inntaket av blankt trønder-eliksir. Bilene står linet opp utenfor. Nedsenka doninger med grønn wunderbaum fra sladrespeilet. Karer med langt hår og digre muskler under skinnvestene vagger gjennom festlokalet. Hells Angels prospects visstnok, skumle, best å smile. De utgjør den lokale motorsykkelklubben og er festarrangør. 120 kroner i inngangspenger. Dag Ingebrigtsen i julenisseantrekk på scenen. Nå gjør han det igjen:

Fakta om Sør-Trøndelag

* Hittil i år er det rapportert om 10 UFO-observasjoner i Hessdalen.

* 34 prosent av sør-trønderne bor alene.

* Sør-Trøndelag topper lista over søppelforbrenning. 60 prosent av alt avfall brennes.

* Gjennomsnittlig fødealder i 2000 var 29, 4 for kvinner, og 32, 3 for menn.

* Nesten en tredjedel norske menn har drukket smuglersprit - mest utbredt er spriten i trøndelagsfylkene og Møre- og Romsdal.

* Per 1. januar 2001 fantes det 24.097 hytter i Sør-Trøndelag.

Kilder: SSB, www.hessdalen.org og Nationen

Rosenborg og Rosenborg, tar seier'n hjæm i dag. Å hei og hei og hei og hå!

Billig triks, men det funker. Gulvet gynger. (Jeg har aldri brydd meg om Rosenborg vinner eller taper. Siden Gøran Sørloth og Mini spurta rundt på Lerkendal i 1988 har jeg tenkt mitt om karer i shorts og piggsko).

Trønderske menn har andre kvaliteter. De slenger deg i gulvet. De holder et fast grep rundt midja di, sørger for at håret så vidt sveiper parketten, så er det opp igjen og en, to, en to, med knekk i hofta. De kan danse. Men det er lenge siden bonfæst i Skaun nå. Guttene som en gang framsto som kloninger av James Dean i utvaska 501 Levis og hvite T-skjorter, har fått dress, kulemage og begynnende måne. Dressen har de fordi det er jul, det er da vi treffes. Heimerten er bytta ut med rødvin fra polet på Orkanger (det kom omsider), ja, itj for det, her forstår de seg på edlere dråper også. Brunt, mener jeg. Noen reiste aldri ut fra bygda (jentene som først fikk kjæreste, guttene med de mest nedsenka bilene og svartest sota vinduene - og «Eye of the tiger på stereoen».) Noen dro til Oslo, for å se seg om i landet, been there, done that, sjekke at instinktet var riktig - Trøndelag. Trondheim, helst. Men det skal de ha - at danse, det kan de. Og så er det så greit med det - vi slipper å si

hvem vi er, hva vi gjør for å være den vi er. Vi er - innforståtte.

Vi har alle ei elv, et vann eller enn fjord hvor vi nå enn kommer fra i Sør-Trøndelag. Åfjord, Orkdal eller Gauldal, Hitra, Rennebu, Meldal eller Trondheim. Trondheimsfjorden sluker fem store elver - itj for å skryt, men det er bra med laks i dem alle. Aldri har jeg skjønt hvorfor kongen på død og liv skulle være skaptrønder, han kunne vel kommet ut av skapet han som de fleste andre.

Det er en velkjent sak, at uten Trøndelag var bare permene igjen av landet. Hva det var uten Trondheimsfjorden, er ikke godt å si. For den er størst i verden! I verden. Men det får du aldri en trønder til å si. «Hold an, da, ka med Sognefjorden?» ville trønderen si. Og det er sant, at grønnere og lengre og dypere fjord, finner du sikkert ikke, men Trondhjemsfjorden flyter ut og sprer høyt lys, det smeller i treveggene. Bare spør Håkon Bleken og Håkon Gullvåg. De har skjønt det. Fjorden og vi er på lag. Innforståtte. Lyset gjør det lettere å puste, du ser det når du går av flyet på Værnes. Et lite løfte om noe godt lengst ute. Munkholmen ligger svart på midten. Fosenalpene tar imot på andre sida. På Nidarosdomen stirrer de underligste steinansikt ned på deg. Vi henger sammen i tid. Nidelva driver jevnt, stopper aldri, gatene er breie, takk herr Cicignon, Trondheim er åpen. Olav Trygvason statuen viser klokka fra sin kompassriktige nord-sør akse i Munkgata. (Den fra

Nidarosdomen til Ravnkloa - der Märtha og Ari gikk i mai.) Nei, itj for å skryt, men hainn Trygvason må da være verdens største solur?

Elva mi heter Orkla. Den ble min fordi bussen til byen gikk to ganger om dagen. Den har lært meg at ingenting alltid vil være det samme, det er bare å følge spyttklysa, der den driver avgårde. Og jeg sitter igjen, på steinen med ei dump som er akkurat stor nok til rompa mi. Med et savn etter noe som kunne ha vært, etter noe som skulle bli. Visste ikke hva. Bare noe. Klangbunn, kanskje. Den fantes et sted bortenfor elva og steinen min.

Så er det godt å vite at det som er kjært alltid tar imot. Når hjertet er åpent. Jeg er redd min kjærlighet er trygghetsbetinget. Det blå sløret over toppene i Trollheimen. Hitra-væringen når han sukker og sier «ja, ja, hainn har tatt på sæ kvitskjorta, sjøen i dag». Eller bonden i Lensvika: «så vart det kul på poteten i år sg.»

Slike ting får noen til å synes at trønderen er usigelig treg. Men det e' no sånn det e, det e' sånn dagan går. Det gjelder bare å se, på den rette måten.

Jeg lengtet bort der jeg satt ved elva. Nå lengter jeg tilbake til det som er - innforstått. Når jeg en gang for mye har hørt «caffe-latte-dobbel-eller-enkel-med-eller-uten-ekstra-skum.» Min identitet er ikke ekstra skum, den er elvesavn. Etter det eller den - som er innforstått.

Dere skal få en sang:

Å litjvisa mi, vart ein kjærlighetssang, te by'n som æ ein gang blei født i. Ein by som har hjærte og rom for så mang, og ei utmerka elv te å spøtt i.

Det finns dæm som reise og kike sæ om, i London og Wien, Neapel og Rom

Det e' bare for det at dæm veit itj at dæm har et Paradis her hjæm.

Så litjvisa mi vart ei vise om savn hos folk som itj veit ka dæm savne, for det at dæm aildri har komme i havn - (ja no vil æ itj skryt og sei navnet)

Æ sei bare dein ting at hvess du e' lur, så kjæm du te Mekka på pilegrimstur

Og ka du einn bruke av bil eiller bein, så må du ta Trondhjæmsvei'n

Takk, Otto Nielsen

STILLE OG VAKKER: Nidelva med Nidarosdomen i bakgrunnen.